Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Damstredet (Oslo).jpg|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | {{thumb høyre|Damstredet (Oslo).jpg|I Bergfjerdingen kan man fortsatt få et inntrykk av en av Christianias forsteder. Men på 1800-tallet var området tett befolket og hadde dårlige levekår, langt fra den idyllen det kan framstå som nå. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
{{thumb høyre|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg|Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket. {{byline|K. Almås (1925)}}}} | {{thumb høyre|Bergfjerdingen 1925 OB.Z11946.jpg|Slik så det ut i Bergfjerdingen i 1925, trangt og tettpakket. {{byline|K. Almås (1925)}}}} | ||
'''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen. | '''[[Bergfjerdingen]]''' er et område i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]. Det var fra [[1700-tallet]] av en forstad til Christiania, og navnet er først kjent fra [[1767]]. Strøket omfatter småhusområdet på østsida av [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]], med [[Dops gate]], [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]] og [[Fredensborgveien]]. Fra [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] av var Bergfjerdingen en del av Christiania, og da ble også nordvestsida av Akersveien regnet med, og området langs[[Telthusbakken]] ble kalt Østre Bergfjerdingen. | ||
Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen. | Bergfjerdingen hadde opprinnelig bare skrøpelige enetasjes trehus, som var oppført uten noen form for regulering. I [[1815]] kom et forsøk på å få orden i området ved å innføre tomtebrev, men uten andre regulerende tiltak hjalp dette lite. Det var heller ikke [[murtvang]] i området, så trehus ble fortsatt dominerende. Området ble sterkt fortettet. I [[folketellingen 1801]] oppgis det å være 182 innbyggere i kretsen ''Bergfjerdingen og [[Møllergata (Oslo)|Møllergaden]]'', og i [[folketellingen 1835]] har dette økt til 536. Og da hadde Bergfjerdingen bare to år tidligere blitt rammet av en katastrofe som gjorde stort innhogg i befolkningen. Under [[koleraepidemier i Christiania|koleraepidemien]] i [[1833]] gikk det hardest ut over de fattigste områdene, og i Bergfjerdingen døde hver sjette innbygger av sykdommen. | ||