Bergskrivergården (Kongsberg): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Kirketorget 7 Kongsberg 2013.jpg| Bergskrivergården, Kirketorget 7 i Kongsberg, er også kjent som blant annet Naufgården | {{thumb høyre| Kirketorget 7 Kongsberg 2013.jpg| Bergskrivergården, Kirketorget 7 i Kongsberg, er også kjent som blant annet Naufgården.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | ||
'''[[Bergskrivergården (Kongsberg)|Bergskrivergården]]''', [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]] 7 i Kongsberg, er en stor trebygning nær [[Kongsberg kirke]]. Den er blant Kongsbergs eldste bygninger. Bygningen kalles også ''Naufgården'' etter en senere eier, og har også blant annet blitt kalt ''Compagniets Ga''ard og ''Amtsskrivergården''. | '''[[Bergskrivergården (Kongsberg)|Bergskrivergården]]''', [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]] 7 i Kongsberg, er en stor trebygning nær [[Kongsberg kirke]]. Den er blant Kongsbergs eldste bygninger. Bygningen kalles også ''Naufgården'' etter en senere eier, og har også blant annet blitt kalt ''Compagniets Ga''ard og ''Amtsskrivergården''. | ||
Sideversjonen fra 7. okt. 2013 kl. 21:52
Mal:Thumb høyre Bergskrivergården, Kirketorget 7 i Kongsberg, er en stor trebygning nær Kongsberg kirke. Den er blant Kongsbergs eldste bygninger. Bygningen kalles også Naufgården etter en senere eier, og har også blant annet blitt kalt Compagniets Gaard og Amtsskrivergården.
Vestre del er fra ca. 1630, østre del fra ca. 1730. Anlegget består av fire sammenbygde fløyer rundt et firkantet, indre gårdsrom (atrium), med hovedfløyen orientert øst-vest mot torget. Denne har lukket svalgang på baksiden, mens de tre øvrige fløyene har en åpen løsning, med saltak som er ført ut over svalgangene.
Bygningen var bolig for oberberghauptmenn på 1700-tallet. Joachim Andreas Stukenbrock (1699-1756), leder for [[Konsgberg sølvverk] ] arkitekt for Kongsberg kirke, bodde her 1740 - 56. Byens siste oberberghauptmann, Morten Thrane Brünnich, eide gården i 1792. I 1839 ble gården eid av bokholder Hans J Nærup. Han var Sølvverkets materialforvalter 1860-92. Børsemaker Erik Jørgensen (1848-96) var også en tid eier av huset (kjent for Krag-Jørgensen-geværet).
Kong Christian VI og dronning Sofie Magdalena bodde her under sitt besøk på Konsgberg i 1733.
Statens skogskole hadde lokaler her 1890-1901. Senere har gården vært eid av høyesterettsadvokat Kristian Nauf og hans døtre, som har gitt opphav til den nyere betegnelsen Naufgården.
Bygningen er fredet.
Kilder og referanser
- [http://194.143.84.100/kultur/gater/index.htm , nettside om gater og navn i Kongsberg).
- Om bygningen hos Kulturminnesøk.