Bernt Heiberg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
== Kilder og lenker == | == Kilder og lenker == | ||
* {{hbr1-1|pf01036392064454|Bernt Heiberg}}. | |||
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]] | * [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]] | ||
* ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86 | * ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86 | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Bernt_Heiberg/utdypning] | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Bernt_Heiberg/utdypning Bernt Heiberg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* | * {{WP-lenke|Bernt Heiberg|nb}}. | ||
{{DEFAULTSORT:HEIBERG; BERNT}} | {{DEFAULTSORT:HEIBERG; BERNT}} | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1909]] | [[Kategori:Fødsler i 1909]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2001]] | [[Kategori:Dødsfall i 2001]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 9. mar. 2018 kl. 10:16
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Johan Bernt Krohg Heiberg (født 4. september 1909 i Oslo, død 29. september 2001) i Oslo var ein norsk arkitekt, som virka i Oslo i perioden 1932-1980 (ca). Han var utdanna ved NTH i 1932. Han hadde arkitektpraksis hos Blakstad og Munthe-Kaas 1930-32, Bryn og Ellefsen 1932-36, Frithjof Stoud Platou 1936-40, og eigen praksis i Oslo sia 1940. Frå 1947 til 1968 var han i kompaniskap med Ola Mørk Sandvik. Heiberg var formann i Fortidsminneforeninga frå 1961 til 1971.
I Kristiansund tegna han ein einebolig for Gunnar Rolfsen i Langveien 51 i 1946, Herlofsengården i Storgata 11(?), ein forretningsgård, i 1947, og Nergata 12, på Nordlandet. Dette huset var bolighus og kontor for kjøpmann Hjelkrem. Det er kjend som Hjelkremgården, men gjekk også under namnet "Lille-Skaugum". Tegningane vart godkjende allereie i 1941, men huset, som er bygd i betong med fine detaljar i stein, vart først ferdig i 1946. I 2012 vart det ombygd til leiligheiter. Heiberg tegna Fauske offentlige skole i 1961.
Blant hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan særleg nemnast:
- Fabrikkanlegg for Fabritius & søn Alnabru, Oslo, 1951.
- Stjerneblokkene Grorud, Oslo, 1951-53.
- Kjede- og rekkehus for Kreditkassens og Den norske Creditbanks boligbyggelag, Bjørnsletta, Oslo, 1953.
- Oppsal skole, Oslo, 1960.
- 7. juni-plassen 1, Utenriksdepartementet, 1962.
- Tveita skole, Oslo, ca 1965.
- Frognerveien 22, Oslo, 1965.
- Døves kirke, Fagerborggata 12, Oslo, 1970–75.
- Boligblokker Refstadsvingen 1-7, Bjerke, Oslo, 1962.
- Rikstrygdeverket, Oslo, 1963.
- BrageFram (UNO), Oslo, 1968.
- IBM, Oslo, 1975.
- Laboratoriebygget på Ullevål sykehus, Oslo, 1977.
- DnB Kirkegaten, Oslo, 1979
- Funksjonærbolig for Nore II kraftanlegg i 1946.
- Barnehage for Dalen Portland Cementfabrik, Brevik, 1948
- Grand Hotel, Rjukan i 1953.
Kilder og lenker
- Bernt Heiberg i Historisk befolkningsregister.
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Norsk kunstnerleksikon. 1983-86
- Bernt Heiberg i Norsk biografisk leksikon.
- Bernt Heiberg på Wikipedia på bokmål og riksmål.
|
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |