Bernt Støylen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Utenfor Kristiansand domkirke står det en minnestøtte over Støylen (noen som har bilde av denne?)) |
m (pirk) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Støylen ble cand.theol. i 1885. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på [[Notodden]]. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor). | Støylen ble cand.theol. i 1885. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på [[Notodden]]. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor). | ||
Støylen ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1913, og satt til 1930. I følge Norsk | Støylen ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1913, og satt til 1930. I følge Norsk biografisk leksikon var hans bispegjerning ''preget av energiske visitaser, ryddig administrasjon og personlig omsorg for menigheter og prester.'' I 1923 vigslet han den liberale teologen [[Jens Gleditsch]] til biskop i Trondheim, og ble boikottet av indremisjonshøvdingen [[Ole Hallesby]]. | ||
Støylen utgav flere bøker, blant annet ''Barnerim og leikar'' (1899) og ''Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte'' (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i [[Nynorsk salmebok]] (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av ''Lesebok for folkeskolen'' av [[Nordahl Rolfsen]]. | Støylen utgav flere bøker, blant annet ''Barnerim og leikar'' (1899) og ''Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte'' (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i [[Nynorsk salmebok]] (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av ''Lesebok for folkeskolen'' av [[Nordahl Rolfsen]]. | ||
Sideversjonen fra 21. des. 2012 kl. 19:28
Mal:Thumb høyre Bernt Støylen var biskop og salmedikter (1858-1937), født på Kvamsøy i Sande kommune i Møre og Romsdal som sønn av gårdbruker og fisker Andreas Olsen Støylen (1812–74) og Margrete Helgesdatter Bringsvor (1821–89). Han ble gift i 1890 med Kamilla Karoline Heiberg (1869-1957).
Støylen ble cand.theol. i 1885. Fra 1887 til 1890 var han personellkapellan i i Bergen, og deretter sjømannsprest i Cardiff til 1895. I 1895 ble Støylen ansatt som styrer ved den nyopprettede lærerskolen på Notodden. Han ble ansatt som hovedlærer ved Universitetets praktisk-teologiske seminar i 1902 (fra 1909 professor).
Støylen ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1913, og satt til 1930. I følge Norsk biografisk leksikon var hans bispegjerning preget av energiske visitaser, ryddig administrasjon og personlig omsorg for menigheter og prester. I 1923 vigslet han den liberale teologen Jens Gleditsch til biskop i Trondheim, og ble boikottet av indremisjonshøvdingen Ole Hallesby.
Støylen utgav flere bøker, blant annet Barnerim og leikar (1899) og Songbok for sundagsskule og uppbyggjingsmøte (1906). Senere fikk han med en rekke salmer i Nynorsk salmebok (1925). Han bidro også til en landsmålsutgave av Lesebok for folkeskolen av Nordahl Rolfsen.
Aftenposten omtalte Støylens død i sin utgave 19. november 1937 (utdrag):
| Biskop Støylen hadde – og vel vesentlig ut fra de forhold hvorunder han tilbragte sin barndom og ungdom – et sterkt folkelig instinkt. Og den religiøsitet som preget det vestlandsmiljø hvori han var vokset op, og som gav ham blivende inntrykk for livet, blev også den sikre grunnvold for hans forkynnelse og for hans omfattende arbeide forøvrig. | ||
Bernt Støylen er gravlagt ved Vestre Aker kirkegård i Oslo.
I 1958 avduket biskop Ragnvald Indrebø en minnestein over Støylen i hjembygda hans på Kvamsøy i Sande kommune på Sunnmøre. Utenfor Kristiansand domkirke står det en minnestøtte over Støylen.
Kilder og referanser
- Aftenposten 19. november 1937.
- Aftenposten 4. august 1958.
- Om Støylen i Norsk Biografisk Leksikon.
- Om Støylen i Hvem er Hvem 1930.