Beyerbrygga (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
(noe formatering, men artikkelen mangler kildehenvisninger) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Beyerbrygga (Trondheim)|Beyerbrygga]]''' i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 5 i [[Trondheim]] | '''[[Beyerbrygga (Trondheim)|Beyerbrygga]]''' i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 5 i [[Trondheim]] er den øverste i bryggerekken opp mot gamle bybro på bysiden. Eiendommen tilhørte i 1775 bakermester [[Eggert Struck]]. Den ble i 1789 solgt til bakermester [[Iver Widerøe (1742–1808)|Iver Widerøe]]. Senere kjøpte kjøpmann [[Wilhelm Rüsing]] eiendommen. Den ble i 1806 kjøpt av [[Otto Bejer]] som forretningsgård. | ||
[[Kategori: | Etter freden i 1814-15 ble den av Bejer i håp om bedre tider kraftig påbygd. Det hadde vært stillstand og landligge i mange år på grunn av blokaden under krigen. Den ble bygd opp i hele 7 etasjers høyde og med stor bredde. Som byens største ruvet den godt i bryggerekka. Her ble det lagret kobber fra [[Selbu kommune|Selbu]] og [[Røros]] for utskiping. Etter Bejers fallit i 1828 kom handelshuset Höe & Co. inn som eiere før [[Jørgen B. Lysholm (firma)|Jørgen B. Lysholm]] tok over i 1881. Herunder ble den brukt i en årrekke til lagring av akevitt. Her lå da akevitt på fat til langtidslagring. I 1919 kjøpte firmaet [[Johansen & Smith Nielsen]] brygga. Etter en brann i 1933 ble denne store bryggen redusert til 3 etasjer. Den brant senere enda en gang. I 1978 fikk den påbygd nye etasjer til sin opprinnelige skikkelse og fremstår slik i dag. | ||
== Kilder == | |||
*Støren, Wilhelm K.: ''Sted og navn i Trondheim''. Utg. Brun. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013013108138}}, s. 34. | |||
[[Kategori:Sjøhus]] | |||
[[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | [[Kategori:Midtbyen (Trondheim)]] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 14. jun. 2023 kl. 08:40
Beyerbrygga i Kjøpmannsgata 5 i Trondheim er den øverste i bryggerekken opp mot gamle bybro på bysiden. Eiendommen tilhørte i 1775 bakermester Eggert Struck. Den ble i 1789 solgt til bakermester Iver Widerøe. Senere kjøpte kjøpmann Wilhelm Rüsing eiendommen. Den ble i 1806 kjøpt av Otto Bejer som forretningsgård.
Etter freden i 1814-15 ble den av Bejer i håp om bedre tider kraftig påbygd. Det hadde vært stillstand og landligge i mange år på grunn av blokaden under krigen. Den ble bygd opp i hele 7 etasjers høyde og med stor bredde. Som byens største ruvet den godt i bryggerekka. Her ble det lagret kobber fra Selbu og Røros for utskiping. Etter Bejers fallit i 1828 kom handelshuset Höe & Co. inn som eiere før Jørgen B. Lysholm tok over i 1881. Herunder ble den brukt i en årrekke til lagring av akevitt. Her lå da akevitt på fat til langtidslagring. I 1919 kjøpte firmaet Johansen & Smith Nielsen brygga. Etter en brann i 1933 ble denne store bryggen redusert til 3 etasjer. Den brant senere enda en gang. I 1978 fikk den påbygd nye etasjer til sin opprinnelige skikkelse og fremstår slik i dag.
Kilder
- Støren, Wilhelm K.: Sted og navn i Trondheim. Utg. Brun. 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 34.