322 840
redigeringer
→Danske bibler
(Ny side: '''Bibelen''' viser i norsk sammenheng særlig til kristendommens hellige bok, men kan også vise til jødedommens ''Tenákh''. Sistnevnte er identisk med ''Det gamle testame...) |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Det Norske Bibelselskap ble grunnlagt i 1816. På det tidspunkt fantes det ikke noe eget norsk skriftspråk, så hensikten var å sikre utgivelser av bibler til det norske markedet etter bruddet med Danmark i 1814. Første utgave fra selskapet var Det nye testamente fra 1820, kjent som «revisjonen av 1819» fordi det året står på tittelbladet. Det er en tekstkritisk utgave, der det som ikke sto i originalteksten er markert med klammer. I 1830-utgaven står enda flere avsnitt i klammer. Dette er vel og bra for en akademisk utgave, men det fungerte dårlig for lekfolk. Derfor ble klammene fjerna i 1848-utgaven. | Det Norske Bibelselskap ble grunnlagt i 1816. På det tidspunkt fantes det ikke noe eget norsk skriftspråk, så hensikten var å sikre utgivelser av bibler til det norske markedet etter bruddet med Danmark i 1814. Første utgave fra selskapet var Det nye testamente fra 1820, kjent som «revisjonen av 1819» fordi det året står på tittelbladet. Det er en tekstkritisk utgave, der det som ikke sto i originalteksten er markert med klammer. I 1830-utgaven står enda flere avsnitt i klammer. Dette er vel og bra for en akademisk utgave, men det fungerte dårlig for lekfolk. Derfor ble klammene fjerna i 1848-utgaven. | ||
Det kom også to danskspråklige utgaver i Norge fra Det britiske bibelselskapet, i 1829 og 1834. Her var apokryfene utelatt, mens de i de dansk-norske utgavene var med. I luthersk kristensom, og andre reformerte kirkesamfunn, regnes apokryfene ikke som kanoniske. I dag er det vanligst at de utelates, men tidligere hadde man dem med som inspirerende lesning. I katolsk og [[ortodoks kristendom]] regnes apokryfene, der ofte kalt de deuterokanoniske bøker, som kanoniske og er derfor alltid med. | Det kom også to danskspråklige utgaver i Norge fra Det britiske bibelselskapet, i 1829 og 1834 og med senere opptrykk. Her var apokryfene utelatt, mens de i de dansk-norske utgavene var med. I luthersk kristensom, og andre reformerte kirkesamfunn, regnes apokryfene ikke som kanoniske. I dag er det vanligst at de utelates, men tidligere hadde man dem med som inspirerende lesning. I katolsk og [[ortodoks kristendom]] regnes apokryfene, der ofte kalt de deuterokanoniske bøker, som kanoniske og er derfor alltid med. | ||
==Bibelen på norsk== | ==Bibelen på norsk== | ||