Skribenter
95 092
redigeringer
Bibelen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Danske bibler
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Forsider Alfred Jensens familiebibel.JPG|Tittelblad fra Alfred Jensens familiebibel, utgitt av Det britiske bibelselskapet i 1858. De britiske, danskspråklige biblene solgte svært godt i Norge.|Siri Johannessen|2008}} | |||
'''[[Bibelen]]''' viser i norsk sammenheng særlig til [[kristendom]]mens hellige bok, men kan også vise til [[jødedom]]mens ''Tenákh''. Sistnevnte er identisk med ''Det gamle testamente'', mens den kristne bibelen også består av ''Det nye testamente''. Forståelsen, og tils sammensetningen, av bibelen varierer mellom de ulike trossamfunnene, men felles for dem er at den anses for å være Guds ord og den viktigste rettesnor for forståelsen av den guddommelige vilje. | '''[[Bibelen]]''' viser i norsk sammenheng særlig til [[kristendom]]mens hellige bok, men kan også vise til [[jødedom]]mens ''Tenákh''. Sistnevnte er identisk med ''Det gamle testamente'', mens den kristne bibelen også består av ''Det nye testamente''. Forståelsen, og tils sammensetningen, av bibelen varierer mellom de ulike trossamfunnene, men felles for dem er at den anses for å være Guds ord og den viktigste rettesnor for forståelsen av den guddommelige vilje. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
==Danske bibler== | ==Danske bibler== | ||
I 1524 fikk [[Christian II]] utgitt Det nye testamente på dansk, under tittelen ''Thette ere thet Nøye testamenth paa danske ret effter latinen vdsatthe''. Kongen var inspirert av [[reformasjonen]], og ville at bibelen skulle bli tilgjengelig på folkespråket, og ikke bare på latin. For Norges del skulle dette få en underlig konsekvens – ettersom reformasjonen i 1537 sammenfalt med at Norge ble underlagt Danmark, ble den danske bibelen brukt her til lands helt til den første fullstendige norske oversettelsen kom ut i 1904. Christian IIs oversettelse var basert på Erasmus av Rotterdams latinske oversettelse for evangeliene og Apostlenes gjerninger, og på Martin Luthers oversettelse til tysk for resten. Dette førte til kritikk; det er uheldig å basere en oversettelse på andre oversettelser, fordi man for hver runde vil fjerne seg litt mer fra originalen. Det var også et angrep på [[ | I 1524 fikk [[Christian II]] utgitt Det nye testamente på dansk, under tittelen ''Thette ere thet Nøye testamenth paa danske ret effter latinen vdsatthe''. Kongen var inspirert av [[reformasjonen]], og ville at bibelen skulle bli tilgjengelig på folkespråket, og ikke bare på latin. For Norges del skulle dette få en underlig konsekvens – ettersom reformasjonen i 1537 sammenfalt med at Norge ble underlagt Danmark, ble den danske bibelen brukt her til lands helt til den første fullstendige norske oversettelsen kom ut i 1904. Christian IIs oversettelse var basert på Erasmus av Rotterdams latinske oversettelse for evangeliene og Apostlenes gjerninger, og på Martin Luthers oversettelse til tysk for resten. Dette førte til kritikk; det er uheldig å basere en oversettelse på andre oversettelser, fordi man for hver runde vil fjerne seg litt mer fra originalen. Det var også et angrep på [[Frederik I]] og [[den katolske kirke]] i forordet, noe som førte til at den ble forbudt. Bare omkring 40 eksemplarer er bevart. | ||
Den neste danske bibelen, også den kun med Det nye testamente, ble utgitt i Antwerpen i 1529 av Christiern Pedersen. Han hadde oversatt den latinske ''Vulgata'', og brukte Luthers oversettelse som inspirasjon for dette. Det ble en nokså fri oversettelse, som kom ut i revidert utgave i 1531. Denne utgaven ble akseptert av den katolske kirke i Danmark, ettersom Pedersen var en såkalt «reformkatolikk»; han ville ikke bryte med Roma, men ville at bibelen skulle være tilgjengelig på folkespråket. | Den neste danske bibelen, også den kun med Det nye testamente, ble utgitt i Antwerpen i 1529 av Christiern Pedersen. Han hadde oversatt den latinske ''Vulgata'', og brukte Luthers oversettelse som inspirasjon for dette. Det ble en nokså fri oversettelse, som kom ut i revidert utgave i 1531. Denne utgaven ble akseptert av den katolske kirke i Danmark, ettersom Pedersen var en såkalt «reformkatolikk»; han ville ikke bryte med Roma, men ville at bibelen skulle være tilgjengelig på folkespråket. | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
Det Norske Bibelselskap ble grunnlagt i 1816. På det tidspunkt fantes det ikke noe eget norsk skriftspråk, så hensikten var å sikre utgivelser av bibler til det norske markedet etter bruddet med Danmark i 1814. Første utgave fra selskapet var Det nye testamente fra 1820, kjent som «revisjonen av 1819» fordi det året står på tittelbladet. Det er en tekstkritisk utgave, der det som ikke sto i originalteksten er markert med klammer. I 1830-utgaven står enda flere avsnitt i klammer. Dette er vel og bra for en akademisk utgave, men det fungerte dårlig for lekfolk. Derfor ble klammene fjerna i 1848-utgaven. | Det Norske Bibelselskap ble grunnlagt i 1816. På det tidspunkt fantes det ikke noe eget norsk skriftspråk, så hensikten var å sikre utgivelser av bibler til det norske markedet etter bruddet med Danmark i 1814. Første utgave fra selskapet var Det nye testamente fra 1820, kjent som «revisjonen av 1819» fordi det året står på tittelbladet. Det er en tekstkritisk utgave, der det som ikke sto i originalteksten er markert med klammer. I 1830-utgaven står enda flere avsnitt i klammer. Dette er vel og bra for en akademisk utgave, men det fungerte dårlig for lekfolk. Derfor ble klammene fjerna i 1848-utgaven. | ||
Det kom også to danskspråklige utgaver i Norge fra Det britiske bibelselskapet, i 1829 og 1834 og med senere opptrykk. Her var apokryfene utelatt, mens de i de dansk-norske utgavene var med. I luthersk kristensom, og andre reformerte kirkesamfunn, regnes apokryfene ikke som kanoniske. I dag er det vanligst at de utelates, men tidligere hadde man dem med som inspirerende lesning. I katolsk og [[ortodoks kristendom]] regnes apokryfene, der ofte kalt de deuterokanoniske bøker, som kanoniske og er derfor alltid med. | Det kom også to danskspråklige utgaver i Norge fra Det britiske bibelselskapet, i 1829 og 1834 og med senere opptrykk. Her var apokryfene utelatt, mens de i de dansk-norske utgavene var med. I luthersk kristensom, og andre reformerte kirkesamfunn, regnes apokryfene ikke som kanoniske. I dag er det vanligst at de utelates, men tidligere hadde man dem med som inspirerende lesning. I katolsk og [[ortodoks kristendom]] regnes apokryfene, der ofte kalt de deuterokanoniske bøker, som kanoniske og er derfor alltid med. De britiske utgavene var svært populære i Norge, og solgte i perioder mer enn de fra Det Norske Bibelselskapet. | ||
==Bibelen på norsk== | ==Bibelen på norsk== | ||
I 1873 kom [[Johannes Nilssøn Skaar]]s revisjon av Det nye testamente. Her er språket tydelig fornorska. Den kom ut i flere utgaver, og ble i 1891 utgitt sammen med Det gamle testamente og apokryfene. Når man allikevel gjerne ikke regner dette som den første norske oversettelsen er det fordi det dreier seg om en fornorsking av den danske teksten, med varierende hell. Først i 1904 ga Bibelselskapet ut en selvstendig norsk oversettelse på [[bokmål|riksmål]]. | I 1873 kom [[Johannes Nilssøn Skaar]]s revisjon av Det nye testamente. Her er språket tydelig fornorska. Den kom ut i flere utgaver, og ble i 1891 utgitt sammen med Det gamle testamente og apokryfene. Når man allikevel gjerne ikke regner dette som den første norske oversettelsen er det fordi det dreier seg om en fornorsking av den danske teksten, med varierende hell. Først i 1904 ga Bibelselskapet ut en selvstendig norsk oversettelse på [[bokmål|riksmål]]. | ||
[[Fil:Om den fyrste Bibelen på norsk i Gula Tidend 28.06. 1921.jpg|miniatyr|[[Peter Hognestad]] si omtale av den fyrste Bibelen på norsk i [[Gula Tidend]] 28. juni 1921.]] | |||
På [[nynorsk|landsmål]] kom Det nye testamente i 1899, oversatt av [[Elias Blix]]. [[Alexander Seippel]] ga også ut poetiske oversettelser av flere av bibelens bøker. Seippel sto senere bak den første fullstendige nynorske oversettelsen, som kom i 1921 på [[Studentmållagets forlag]]. I 1938 ga også Bibelselskapet ut en nynorsk oversettelse, som ble den autoriserte versjon i Den norske kirke fram til 1978. En ny, autorisert versjonen på bokmål kom i 1930. | På [[nynorsk|landsmål]] kom Det nye testamente i 1899, oversatt av [[Elias Blix]]. [[Alexander Seippel]] ga også ut poetiske oversettelser av flere av bibelens bøker. Seippel sto senere bak den første fullstendige nynorske oversettelsen, som kom i 1921 på [[Studentmållagets forlag]]. I 1938 ga også Bibelselskapet ut en nynorsk oversettelse, som ble den autoriserte versjon i Den norske kirke fram til 1978. En ny, autorisert versjonen på bokmål kom i 1930. | ||
| Linje 42: | Linje 43: | ||
I 2011 kom nye oversettelser fra Bibelselskapet, der man har gått noe tilbake i retning av konkordant oversettelse, uten å helt forlate det idiomatiske preget. Prinsippet var at teksten skal gjengis nøyaktig, uten at man får et for gammeldags språk. | I 2011 kom nye oversettelser fra Bibelselskapet, der man har gått noe tilbake i retning av konkordant oversettelse, uten å helt forlate det idiomatiske preget. Prinsippet var at teksten skal gjengis nøyaktig, uten at man får et for gammeldags språk. | ||
==Familiebibler== | |||
I vår sammenheng er det også naturlig å nevne familiebibler. Dette er bibler som gjerne har gått i arv i generasjoner, og der det er vanlig å skrive inn navnene på alle i familien foran i boka. Dette kan være svært interessante kilder for slektshistorikere. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
| Linje 49: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Kristendom]] | [[Kategori:Kristendom]] | ||
[[kategori: | [[kategori:Jødisk religion]] | ||
[[Kategori:Bøker]] | [[Kategori:Bøker]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||