Bislet teglverk: Forskjell mellom sideversjoner
(en begynnelse) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bislet teglverk.jpg|Teglverket på tiden det ble lagt ned.|[[Oslo Museum]]|ant. 1899}} | {{thumb|Bislet teglverk.jpg|Teglverket på tiden det ble lagt ned.|[[Oslo Museum]]|ant. 1899}} | ||
'''[[Bislet teglverk]]''' lå på vestsiden av [[Bisletbekken]] og ble | '''[[Bislet teglverk]]''' lå på vestsiden av [[Bisletbekken]] på en tomt som opprinnelig var en del av [[byløkke]]n [[Bislett (løkke)|Bislett]] og ble etablert i 1846 på en tid da det var stor etterspørsel etter teglstein i byen på grunn av stor byggevirksomhet, av større prosjekter ble blant annet både [[Vestre Aker kirke]], [[Gaustad sykehus]] og [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olavs domkirke]] bygget samtidig på denne tiden. | ||
Teglverket og | Verket ble blant annet eid av [[John Brandt]] som også eide gården [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud]] på [[Sogn (strøk)|Sogn]] som også hadde [[Haugerud teglverk]] og [[Risverket]]. En avisannonse fra 1883 oppgir Jacob Ihlen som eier. | ||
Teglverket var av middels størrelse og hadde opprinnelig periodisk ovn, men fikk trolig en ringovn av middels størrelse mot slutten av 1800-tallet. Verket tok ut leire fra bekkefaret av Bisletbekken | |||
Teglverket vedtok i en ekstraordinær generalforsamling 15. januar 1898 å selge teglverket til [[Oslo kommune|Kristiania kommune]] for 500 000 kroner, noe som utgjorde en kvadratmeterpris på rundt åtte kroner, noe som var ganske billig da tomtene i strøket gikk normalt for det tredoble. En grunn for dette var at området trengte stor bearbeidelse og oppfyllinger etter verkets leireuttak. | |||
Selve teglverket ble revet 6. juni 1899 og bearbeidelsen av tomteområdet fortsatte helt fram til 1907, men da var allerede deler av det tatt ibrukt som leke- og idrettsformål. | |||
[[Bislett stadion]] åpnet på den tidligere teglverkstomta i 1907/1908. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 11: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
[[Kategori:Bislett]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1846]] | [[Kategori:Etableringer i 1846]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1898]] | [[Kategori:Opphør i 1898]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 22. nov. 2023 kl. 11:20
Bislet teglverk lå på vestsiden av Bisletbekken på en tomt som opprinnelig var en del av byløkken Bislett og ble etablert i 1846 på en tid da det var stor etterspørsel etter teglstein i byen på grunn av stor byggevirksomhet, av større prosjekter ble blant annet både Vestre Aker kirke, Gaustad sykehus og St. Olavs domkirke bygget samtidig på denne tiden.
Verket ble blant annet eid av John Brandt som også eide gården Vestre Haugerud på Sogn som også hadde Haugerud teglverk og Risverket. En avisannonse fra 1883 oppgir Jacob Ihlen som eier.
Teglverket var av middels størrelse og hadde opprinnelig periodisk ovn, men fikk trolig en ringovn av middels størrelse mot slutten av 1800-tallet. Verket tok ut leire fra bekkefaret av Bisletbekken
Teglverket vedtok i en ekstraordinær generalforsamling 15. januar 1898 å selge teglverket til Kristiania kommune for 500 000 kroner, noe som utgjorde en kvadratmeterpris på rundt åtte kroner, noe som var ganske billig da tomtene i strøket gikk normalt for det tredoble. En grunn for dette var at området trengte stor bearbeidelse og oppfyllinger etter verkets leireuttak.
Selve teglverket ble revet 6. juni 1899 og bearbeidelsen av tomteområdet fortsatte helt fram til 1907, men da var allerede deler av det tatt ibrukt som leke- og idrettsformål.
Bislett stadion åpnet på den tidligere teglverkstomta i 1907/1908.
Kilder
- Bislet teglverk, teglverk.no, Norsk historisk teglverksdatabase