Bispekapellet (Stavanger): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Bispekapellet (Stavanger)|Bispekapellet]]'''  på Kongsgård i [[Stavanger]] sentrum er trolig fra andre halvdel av 1200-tallet. Nærmeste naboer er [[Stavanger domkirke|Domkirken]] og [[Stavanger katedralskole]]. Kapellet har 40 plasser.  
{{Infoboks kirke
| målform =
| navn = Bispekapellet
| bilde = Bispekapellet Stavanger.JPG
| bildetekst = {{byline|Dag Bertelsen|2013}}
| altnavn =
| sted = [[Haakon VIIs gate (Stavanger)|Haakon VIIs gate]] 2, [[Stavanger]]
| byggeår = 1285–1300
| endringer =
| kirkesamfunn =
| bispedømme = [[Stavanger bispedømme|Stavanger]]
| prosti = [[Stavanger domprosti]]
| prestegjeld =
| fellesråd =
| sokn =
| menighet =
| kirkegård =
| arkitekt =
| materiale =
| sitteplasser = 48
}}
'''[[Bispekapellet (Stavanger)|Bispekapellet]]'''  på Kongsgård i [[Stavanger]] sentrum er trolig fra andre halvdel av 1200-tallet. Nærmeste naboer er [[Stavanger domkirke|Domkirken]] og [[Stavanger katedralskole]]. Kapellet har 40 plasser. Det er bygget i gotisk stil. Kapellet er bygget over den samme grunnmuren som også [[Kongsgård skole]] bruker. Stavanger domkirke, Bispekapellet, Kongsgård skole og tuftene av Mariakirken er en fin samling av middelalderbygg i sentrum av Stavanger. 


Det er bygget i gotisk stil. Kapellet er bygget over den samme grunnmuren som også [[Kongsgård skole]] bruker. Stavanger domkirke, Bispekapellet, Kongsgård skole og tuftene av Mariakirken er en fin samling av middelalderbygg i sentrum av Stavanger.  
Bakgrunnen for at det ble reist et nytt kapell ved siden av domkirken er at deler av kirken brant under [[Bybrannen i Stavanger 1272|bybrannen i 1272]]. Biskopen benyttet muligheten til å få reist et privat kapell, slik det var vanlig ved store katedraler i andre land. Det var biskop [[Torgils av Stavanger|Torgils]] som satte i gang arbeidet, men det ble fullført først under hans etterfølger biskop [[Arne av Stavanger|Arne]]. Kapellet skal være den første bygningen i Stavanger med murt, buet hvelv. Dette finner man også i koret i domkirken, bygd med identisk teknikk, men koret ble oppført noe senere i forbindelse med restaurering etter bybrannen.


== Litteratur og kilder ==
Etter [[reformasjonen]] ble kapellet en del av amtmannens bolig, og senere kom det i privat eie. Amtmann [[Gunder Hammer (1725–1772)|Gunder Hammer]] kjøpte hele [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] med kapellet i 1770, og tre tiår senere var det familien [[Kielland]] som eide det. Bygningen ble brukt til forskjellige formål, blant annet amtets arkiv, som vinkjeller og som bibliotek for Kongsgård skole.  
* [https://no.wikipedia.org/wiki/Bispekapellet Bispekapellet] - Wikipedia
* [https://norge.sandalsand.net/bispekapellet-i-stavanger/ Bispekapellet i Stavanger] - Sandalsand


[[Kategori:Kirker]]
I 1894/1895 ble kapellet restaurert. Da [[Stavanger bispedømme]] ble gjenopprettet i 1925 ble det vigslet på nytt. Det ble restaurert på nytt i 2002 av [[Louis Kloster]]. Et glassmaleri av [[Emanuel Vigeland]] som hadde blitt installert i 1927 ble da flyttet til veggen, og et vindu som slipper inn mer lys ble montert i stedet. Eføy som dekket det meste av bygget ble fjernet, og veggene innvendig ble kalket. Det ble også lagt nytt tregulv.
 
Kapellet brukes til mindre kirkelige samlinger og til en del vielser. Det lånes også ut til andre grupper, blant annet til økumeniske Taizé-andakter og til gudstjenestene til [[Den etiopisk-ortodokse kirke]]. 
 
==Litteratur og kilder==
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Bispekapellet Bispekapellet] - Wikipedia
*[https://norge.sandalsand.net/bispekapellet-i-stavanger/ Bispekapellet i Stavanger] - Sandalsand.
*{{Stavanger byleksikon 2008}}
 
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 27. jul. 2023 kl. 08:59

Bispekapellet
Bispekapellet Stavanger.JPG
Foto: Dag Bertelsen (2013).
Sted: Haakon VIIs gate 2, Stavanger
Byggeår: 1285–1300
Bispedømme: Stavanger
Prosti: Stavanger domprosti
Sitteplasser: 48

Bispekapellet på Kongsgård i Stavanger sentrum er trolig fra andre halvdel av 1200-tallet. Nærmeste naboer er Domkirken og Stavanger katedralskole. Kapellet har 40 plasser. Det er bygget i gotisk stil. Kapellet er bygget over den samme grunnmuren som også Kongsgård skole bruker. Stavanger domkirke, Bispekapellet, Kongsgård skole og tuftene av Mariakirken er en fin samling av middelalderbygg i sentrum av Stavanger.

Bakgrunnen for at det ble reist et nytt kapell ved siden av domkirken er at deler av kirken brant under bybrannen i 1272. Biskopen benyttet muligheten til å få reist et privat kapell, slik det var vanlig ved store katedraler i andre land. Det var biskop Torgils som satte i gang arbeidet, men det ble fullført først under hans etterfølger biskop Arne. Kapellet skal være den første bygningen i Stavanger med murt, buet hvelv. Dette finner man også i koret i domkirken, bygd med identisk teknikk, men koret ble oppført noe senere i forbindelse med restaurering etter bybrannen.

Etter reformasjonen ble kapellet en del av amtmannens bolig, og senere kom det i privat eie. Amtmann Gunder Hammer kjøpte hele Kongsgård med kapellet i 1770, og tre tiår senere var det familien Kielland som eide det. Bygningen ble brukt til forskjellige formål, blant annet amtets arkiv, som vinkjeller og som bibliotek for Kongsgård skole.

I 1894/1895 ble kapellet restaurert. Da Stavanger bispedømme ble gjenopprettet i 1925 ble det vigslet på nytt. Det ble restaurert på nytt i 2002 av Louis Kloster. Et glassmaleri av Emanuel Vigeland som hadde blitt installert i 1927 ble da flyttet til veggen, og et vindu som slipper inn mer lys ble montert i stedet. Eføy som dekket det meste av bygget ble fjernet, og veggene innvendig ble kalket. Det ble også lagt nytt tregulv.

Kapellet brukes til mindre kirkelige samlinger og til en del vielser. Det lånes også ut til andre grupper, blant annet til økumeniske Taizé-andakter og til gudstjenestene til Den etiopisk-ortodokse kirke.

Litteratur og kilder