Bjørn Østring

Bjørn Østring (født 23. september 1917 på Gjøvik) var under andre verdenskrig frontkjemper og en sentral skikkelse i Nasjonal Samling. Etter krigen har han vært talsmann for frontkjemper- og NS-miljøet, og har arbeidet med Nasjonal Samlings historie.

Oppveksten på Gjøvik

Østrings far var farmasøyten Kristian Østring, som døde da sønnen bare var to år gammel. Han vokste derfor opp hos besteforeldrene. Morfaren Oscar var en velstående tannlege, men på grunn av et kausjonsansvar måtte familien flytte fra villaen på Gjøvikjordet til en trist bakgårdsleilighet. Da bestefaren også ble sjuk, måtte Østring ut i arbeidslivet. Barndommen var derfor prega av sosial deklassering.

Leder for NSUF

Østring delte ut bladet NS på Gjøvik 17. mai 1933, og meldte seg samme år inn i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF). Han var da ansatt hos Einar Syvertsen, NS' kretsfører i Vestoppland og bystyrerepresentant på Gjøvik. Østring var en av de fire guttene som stifta NSUF-forening i byen i september 1935. I 1937 var han en av grunnleggerne av Oppland NSUF. Da krigen brøt ut, var Østring fylkessekretær for NS i Hedmark. Høsten 1940 ble han landsleder for NSUF.

Frontkjemper

Da Den norske legion ble opprettet sommeren 1941, sluttet Østring seg til den. Kort tid etter lot han seg verve som frontkjemper, og ble som troppsjef i legionen sendt til Leningrad. Hans grad da han ble sendt ut var Legions-Hauptscharführer, tilsvarende oversersjant. Etter endt tjeneste i 1942 ble han SS-Untersturmführer der Reserve, tilsvarende Leutnant i den tyske hæren og fenrik i den norske. Han fikk tildelt Jernkorset av 2. klasse, Østfrontmedaljen og Frontkjempermerket.

Stabsleder og Quisling-vakt

Etter at han kom tilbake til Norge i 1942, var han blant annet stabsleder for Axel Stang. I 1944/45 var Østring sjef for en vaktstyrke kalt Gjestene, som sammen med Førergarden voktet Vidkun Quislings bolig Gimle i Oslo. Gjestene besto hovedsakelig av tidligere frontkjempere. Som denne vaktstyrkens leder utviklet han et tillitsforhold til Maria Quisling. Østring var på denne tida også ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo.

Landssvikdom og NS-historie

I landssvikoppgjøret ble Østring dømt til syv års fengsel. Dommen ble sona i Gulskogen leir utafor Drammen, der fangene fikk opplæring i håndverksfag. I 1949 ble han benådet. Han tok svennebrev som maler, et yrke han forble i gjennom resten av sitt yrkesaktive liv. Han begynte også å arbeide med å dokumentere Nasjonal Samlings historie, og bygget opp en stor samling materiale. Store deler av denne samlingen er overført til Riksarkivet. Østring var også en viktig bidragsyter til Hans Fredrik Dahls biografi (to bind) om Vidkun Quisling.

I 1972 kom Østring i kontakt med Svein Blindheim, som hadde vært i Kompani Linge. De to, som er naboer på Høvik og venner, ble sammen intervjuet i boka Vi sloss for Norge av Arvid Bryne. Østring ble i boka omtalt som krigshelt, noe som skapte en viss debatt i media. Østring har en rekke ganger uttrykt beundring for Quisling, blant annet i et radiointervju sendt av NRK i 2006 med tittelen «Vidkun Quisling - edleste mennesket jeg har kjent».

Kilder og litteratur

• Bryne, Arvid: Vi sloss for Norge, Oslo 2007.
• Dahl, Hans Fredrik: Vidkun Quisling. En fører for fall, Oslo 1992.
• Mal:NK-artikkel