Bjørn Engø

Bjørn Engø (født 19. september 1920, død 2. februar 1981 i Oslo) var designer, emaljekunstner og interiørarkitekt.

Bjørn Engø.
Foto: Paul Munch. Faksimile fra Clayhills (1959): 33 brukskunstnere

Familie

Bjørn Engø var sønn av skipsmegler Thorbjørn L. Engø (1883–1958) og Lucie Dücker (1893-1974), og ble gift i 1950 med Randi Hafstad (f. 1923), ekteskapet oppløst i 1962.

Liv og virke

Engø vokste opp på Bygdøy i Aker. Han tok examen artium i 1939 og deretter eksamen ved Oslo Handelsgymnasium. Diplomeksamen (med innstilling) som interiørarkitekt ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole tok han i 1946. 

I 1948 etablerte Engø seg med egen praksis i Oslo, hvor han påtok seg designeroppdrag for blant andre Gustav Bahus Eftf. A/S, Emalox, Arnold Wiigs Fabrikker og Sandvika Veveri. Han var også aktiv som utstillingsarkitekt. 

Som møbeldesigner brukte Engø et formspråk som i noen grad brøt med norsk tradisjon, og foretrakk gjerne stål og aluminium fremfor tre. Samtidig var han svært interessert i restaurering av tradisjonell trearkitektur.

Det var særlig Engøs formgivingsarbeid for firmaet Emalox som gjorde ham kjent og populær.  Det dreide seg blant annet om skåler, boller, vaser og askebegre i eloksert aluminium.

Engø deltok på en rekke utstillinger, både i Norge og i utlandet, og hans arbeider er innkjøpt av en rekke museer.  Han utførte også flere utsmykninger, blant annet i Stavanger Sparekasse, Tønsberg Maskinistskole og SAS-hotellene i København og Bodø.

Mot slutten av livet bodde Engø for det meste i Øyer kommune.

Ettermæle

 
Bjørn Engø er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I en nekrolog over Bjørn Engø i Aftenposten 4. februar 1981, signert Paul Cappelen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Hans produksjon spente over et stort område - fra møbeldesign til større innredningsoppgaver. Likevel vil kanskje de fleste av oss huske ham som emaljekunstneren Bjørn Engø. Gjennom ca. 25 år arbeidet han med emalje på kobber, og lager i dette tidsrommet et vell av strålende emaljearbeider. ...  Jeg har hatt den glede å følge Engøs utvikling som emaljekunstner, og mener at det neppe kan være tvil om at han var en av de store innen dette område - kanskje den største. ...  Det var aldri kjedelig å være sammen med ham, tvert imot betydde samværet med ham liv og glede.

Bjørn Engø er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder