Bjarne Gilhuus-Moe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(sitat fra nekrolog)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 12: Linje 12:
I en nekrolog i Aftenposten 4. februar 1970, skrev Kolbjørn Andersen blant annet:
I en nekrolog i Aftenposten 4. februar 1970, skrev Kolbjørn Andersen blant annet:


{sitat|Ledelsen av losevesenet er en krevende oppgave. Gilhuus-Moe klarte allikevel å få tid til å pleie sin store interesse for marinehistorie, og han viste sin glødende interesse for norsk sjøforsvar. ... Gilhuus-Moe var også en fremragende rimsmaed og forteller, og gledet familien og venner med mange fornøyelige sanger, viser og historer ved festlige anledninger.}}
{{sitat|Ledelsen av losevesenet er en krevende oppgave. Gilhuus-Moe klarte allikevel å få tid til å pleie sin store interesse for marinehistorie, og han viste sin glødende interesse for norsk sjøforsvar. ... Gilhuus-Moe var også en fremragende rimsmaed og forteller, og gledet familien og venner med mange fornøyelige sanger, viser og historer ved festlige anledninger.}}


Bjarne Gilhuus-Moe ble bisatt fra Haslum krematorium i Bærum 5. februar 1970, og er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum) | Haslum kirkegård]]. Da han døde, var han bosatt på Ramstad i Bærum kommune.
Bjarne Gilhuus-Moe ble bisatt fra Haslum krematorium i Bærum 5. februar 1970, og er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum) | Haslum kirkegård]]. Da han døde, var han bosatt på Ramstad i Bærum kommune.

Sideversjonen fra 20. nov. 2012 kl. 11:14

Mal:Thumb høyre Bjarne Gilhuus-Moe (født 1. februar 1902 i Kristiania, død 1970) var sjøoffiser og embetsmann. Han var sønn av O. T. Moe (født 1863) og Sofie Amalie Moe f. Gilhuus (født 1877). I 1910 bodde familien i Rødenes i Østfold, der faren var sogneprest. Han var gift med Julie Sophie, født Blom (1905-2002).

Gilhuus-Moe var utdannet ved Sjøkrigsskolen, ble vernepliktig offiser i 1924, tok Marinens flygeskole samme år og studerte senere sosialøkonomi. Han var et par år til sjøs som styrmann i utenriksfart, før han arbeidet i sjømannstrygden, samtidig som han tjenestegjorde som hydrograf i Sjøkartverket. Under krigen var han sjef for Marinens intendantur. Han fikk kapteins grad i Marinen i 1939 og i 1948 ble han kommandør. Fra 1957 var han president i Norges Orlogsforbund.

Fra 1940 var Bjarne Gilhuus-Moe ansatt i Handelsdepartementets sjøfartskontor. I 1948 ble han beskikket til losdirektør. Han hadde stillingen til sin død.

Aftenposten omtalte Gilhuus-Moes dødfall i sin utgave 2. februar 1970, og skrev blant annet:

I hans tjenestetid som losdirektør er vårt losvesen blitt modernisert, slik at det har fulgt med i den rivende utvikling til sjøs. Losvesenet har fått en rekke nye fartøyer og moderne utstyr med radar og kortbølgesendere, og det er bygget nye moderne losstasjoner for losene. … Som den hyggelige og elskverdige leder av et av de mest ansvarsfulle ledd i vår skipsfart fikk Gilhuus-Moe gjennom årene mange venner.

I en nekrolog i Aftenposten 4. februar 1970, skrev Kolbjørn Andersen blant annet:

Ledelsen av losevesenet er en krevende oppgave. Gilhuus-Moe klarte allikevel å få tid til å pleie sin store interesse for marinehistorie, og han viste sin glødende interesse for norsk sjøforsvar. ... Gilhuus-Moe var også en fremragende rimsmaed og forteller, og gledet familien og venner med mange fornøyelige sanger, viser og historer ved festlige anledninger.

Bjarne Gilhuus-Moe ble bisatt fra Haslum krematorium i Bærum 5. februar 1970, og er gravlagt på Haslum kirkegård. Da han døde, var han bosatt på Ramstad i Bærum kommune.


Mal:Thumb høyre

Kilder og referanser