Skribenter
1 271
redigeringer
Blaker: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Næringsliv
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Næringsliv == | == Næringsliv == | ||
Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig [[ | Blaker er ei utpreget jordbruksbygd, og særlig god er jorda på Blakersletta rundt Blaker tettsted. Bygda hadde før iallfall to meierier, nemlig [[Mørk Andelsmeieri]] (1939-1961) og [[Blaker meieri]] (1911-1987). Blaker meieri var kjent for å produsere [[camembert]], som på folkemunne fikk navnet «blakerost». | ||
Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. [[Georg Brochmann]] i ''Blaker, skansen og skolen'' fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket: | Blaker er også ei utpreget skogbruksbygd, og har lange tradisjoner for skogsdrift og sagbruksdrift. Tømmer har blitt transportert fra bygda både ved fløting på Glomma ned til Bingen lenser og senere Fetsund lenser, og fra 1862 med jernbanen. [[Georg Brochmann]] i ''Blaker, skansen og skolen'' fra 1950 bruker næringsforholdene i bygda til å forklare folkelynnet, og legger mest vekt på skogbruket: | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Infrastruktur == | == Infrastruktur == | ||
Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. | Blaker har fra gammelt av vært noe av et knutepunkt for kommunikasjon. [[Den Fredrikshaldske kongevei]] gikk gjennom Sørum ned til Blakersund, der det var fergested fram til 1927. Så fortsatte vegen videre sørover til [[Aurskog]] og [[Høland]]. Det var delvis for å forsvare denne hovedvegen at [[Blaker skanse]] ble anlagt i 1683. | ||
Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon|Fossum]], [[Kvevli stasjon|Kvevli]] og [[Mork stasjon|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer. | Historisk sett gikk det to jernbanelinjer gjennom Blaker. [[Kongsvingerbanen]] åpnet i 1862, og fikk stasjon på [[Blaker stasjon|Blaker]] samme år, og på [[Rånåsfoss stasjon|Rånåsfoss]] i 1918 i forbindelse med kraftutbygginga der. Blaker tettsted vokste altså opp som [[stasjonsby]], mens stasjonen på Rånåsfoss kom for å betjene et tettsted som alt var under utvikling. I 1896 kom også [[Aurskog-Hølandsbanen]], som var i drift fram til 1960, med stasjoner på [[Fossum stasjon|Fossum]], [[Kvevli stasjon|Kvevli]] og [[Mork stasjon|Mork]]. Disse stasjonene førte til at næringslivet blomstret i de lokale grendene, men ikke til at det vokste fram egentlige stasjonsbyer. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Se også == | == Se også == | ||
{{thumb|Kart over Blaker 1775.jpg|Kart over Blaker og Sørum fra 1775.}} | |||
* [[Blaker skanse]] | * [[Blaker skanse]] | ||
* [[Blaker kommune]] | * [[Blaker kommune]] | ||