Bonde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Omarbeiding)
Linje 1: Linje 1:
En '''bonde''' eller '''gårdbruker''' er en person som driver og eier et gårdsbruk. I dagligtale brukes ordet ofte om en hvilken som helst person som driver innen landbruk, uansett om personen eier gården eller ikke. I og med at de fleste nå er selveiere blir det allikevel presist, men historisk kunne det bare brukes om en gruppe mennesker innen landbruket.
'''Bonde''' eller '''gårdbruker''' betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder [[leilending]]er, men fra [[1700-tallet]] og utover ble stadig flere bønder [[selveier]]e. På [[1900-tallet]] har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen [[forpakter]] blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen '''småbruker'''. Mange småbruk var opprinnelig [[husmannsplass]]er, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.


Ordet bonde kommer fra [[norrønt]] ''búandi'' via ''bóndi'' og betyr «boende». Det betegnet en person som eide jord og bodde på den. Opprinnelig var en bonde nokså høyt på på samfunnets rangstige. Etterhvert som gårder ble delt opp og selveiende brukere kunne være av lavere rang begynte man å bruke uttrykket ''storbonde'' for å betegne som som var av høy rang økonomisk og sosialt.  
I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som [[tilleggsjord]]. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til betegnelser som '''solskinnsbonde''', '''helgebonde''' og '''hobbybonde'''.


Historisk måtte man være fjerde generasjons eier av gården før man kunne kalle seg bonde, og før [[1700-tallet]] var det få mennesker som kvalifiserte til dette. De fleste i landbruket var [[leilending]]er. Senere ble en større andel selveiere, men man fikk også en ny gruppe, [[husmenn]]ene som bygslet umatrikulert jord.
Begrepet '''storbonde''' oppsto muligens på [[1800-tallet]] og har et noe uklart innhold. Som regel betegner det en velstående bonde på et stort gårdsbruk, kanskje med mange i arbeidsstokken. Som oftest tenker man seg storbønder som selveiere, eventuelt også som eier av andre gårdsbruk som han satte leilendinger på, men en leilending på et stort gårdsbruk kan også kvalifisere til å bli betegnet som storbonde.


I løpet av [[1900-tallet]] ble de aller fleste i landbruket selveiere. En del av brukene er gamle husmannsplasser, og det finnes også andre bruk av beskjeden størrelse, og bønder som driver slike blir gjerne kalt '''småbrukere'''.  
Ordet bonde het i [[norrønt]] ''búandi'' og ''bóndi''. Grunnbetydningen er «boende» og viser til at bønder var noe annet enn jegere, fangstfolk og samlere som flyttet fra sted til sted. Da jordbruket er noen tusen år gammelt, kan ordet være svært gammelt.
 
Det eldste norske lovmaterialet, som [[Gulatingsloven]] og [[Frostaingsloven]], viser at bondesamfunnet var svært lagdelt og at forskjellige kategorier av bønder hadde ulike juridiske rettigheter. Aller øverst regnet man hauldene, som var selveiere på odelsjord. Under hauldene sorterte selveiere på kjøpt jord (kauplendinger) og leilendinger, og lenger ned kom løysinger, de som nedstammet fra [[trell]]er, men som ennå ikke hadde oppnådd fulle rettigheter i samfunnet. I lovene blir ordet bonde delvis brukt bare om kauplendinger og leilendinger, men også hauldene og løysingene var i praksis bønder.
 
I [[Landsloven]] fra [[1274]] nevnes bare haulder og bønder (i betydningen kauplendinger og leilendinger). Trelleholdet var for lengst avskaffet, slik at løysing-begrepet ikke lenger var i bruk. Siden gikk også hauld-betegnelsen ut av bruk.


[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Landbruk]]

Sideversjonen fra 17. apr. 2008 kl. 13:26

Bonde eller gårdbruker betegner en person som driver et gårdsbruk. Tidligere var et stort antall bønder leilendinger, men fra 1700-tallet og utover ble stadig flere bønder selveiere. På 1900-tallet har de aller fleste norske bønder eid gårdsbrukene sine. I den grad noen har drevet leid jord, har betegnelsen forpakter blitt brukt snarere enn leilending. Om bønder som driver små bruk, benyttes gjerne betegnelsen småbruker. Mange småbruk var opprinnelig husmannsplasser, men mange er også resultat av sterk oppdeling av eldre gårdsbruk.

I vår tid er effektivitet og stordrift nødvendig for å skape fortjeneste i landbruket. Andelen forpaktet jord er derfor stigende, ettersom mange gårdeiere velger å satse på andre yrker og lar andre bønder forpakte jordene sine som tilleggsjord. Det forholdet at mange gårdeiere og -beboere er sysselsatt utenfor gården og kanskje ikke selv driver gårdene sine, har gitt opphav til betegnelser som solskinnsbonde, helgebonde og hobbybonde.

Begrepet storbonde oppsto muligens på 1800-tallet og har et noe uklart innhold. Som regel betegner det en velstående bonde på et stort gårdsbruk, kanskje med mange i arbeidsstokken. Som oftest tenker man seg storbønder som selveiere, eventuelt også som eier av andre gårdsbruk som han satte leilendinger på, men en leilending på et stort gårdsbruk kan også kvalifisere til å bli betegnet som storbonde.

Ordet bonde het i norrønt búandi og bóndi. Grunnbetydningen er «boende» og viser til at bønder var noe annet enn jegere, fangstfolk og samlere som flyttet fra sted til sted. Da jordbruket er noen tusen år gammelt, kan ordet være svært gammelt.

Det eldste norske lovmaterialet, som Gulatingsloven og Frostaingsloven, viser at bondesamfunnet var svært lagdelt og at forskjellige kategorier av bønder hadde ulike juridiske rettigheter. Aller øverst regnet man hauldene, som var selveiere på odelsjord. Under hauldene sorterte selveiere på kjøpt jord (kauplendinger) og leilendinger, og lenger ned kom løysinger, de som nedstammet fra treller, men som ennå ikke hadde oppnådd fulle rettigheter i samfunnet. I lovene blir ordet bonde delvis brukt bare om kauplendinger og leilendinger, men også hauldene og løysingene var i praksis bønder.

I Landsloven fra 1274 nevnes bare haulder og bønder (i betydningen kauplendinger og leilendinger). Trelleholdet var for lengst avskaffet, slik at løysing-begrepet ikke lenger var i bruk. Siden gikk også hauld-betegnelsen ut av bruk.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bonde&oldid=22743»