Brødrene Guidotti: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting) |
(defaultsort og lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}} | <onlyinclude>{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}} | ||
'''[[Brødrene Guidotti]]''' kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Pietro Natale Guidotti (f. 1808, død 6. juni 1900) er omtalt første gang i 1831.</onlyinclude><ref>Bergersen 1996</ref>.<onlyinclude> Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.</onlyinclude><ref>[[Kjeldearkiv:Adolf Skramstad:«P.N. Guidotti» (Folkebladet, 1901)|«P.N. Guidotti» av Adolf Skramstad, ''Folkebladet'' 1901, s. 206-208]]</ref> Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på [[Ludvig Wilhelm Theodor Bratz|Bratz]]´maleri fra 1843 titulert «Marked på Stortorvet». Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet.<ref>Se [http://digitaltmuseum.no/things/marked-p-stortorvet-folkelivsmotiv/OMU/OB.01017 Digitalt museum]</ref>. | '''[[Brødrene Guidotti]]''' kom fra Lucca i [[Italia]] og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Pietro Natale Guidotti (f. 1808, død 6. juni 1900) er omtalt første gang i 1831.</onlyinclude><ref>Bergersen 1996</ref>.<onlyinclude> Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.</onlyinclude><ref>[[Kjeldearkiv:Adolf Skramstad:«P.N. Guidotti» (Folkebladet, 1901)|«P.N. Guidotti» av Adolf Skramstad, ''Folkebladet'' 1901, s. 206-208]]</ref> Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på [[Ludvig Wilhelm Theodor Bratz|Bratz]]´maleri fra 1843 titulert «Marked på Stortorvet». Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet.<ref>Se [http://digitaltmuseum.no/things/marked-p-stortorvet-folkelivsmotiv/OMU/OB.01017 Digitalt museum]</ref>. | ||
<onlyinclude>Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både [[Oscarshall]]</onlyinclude><ref>Valebrokk, s. 307</ref><onlyinclude> og [[Det kongelige slott]].</onlyinclude><ref>Risåsen, s. 37</ref> | <onlyinclude>Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både [[Oscarshall]]</onlyinclude><ref>Valebrokk, s. 307</ref><onlyinclude> og [[Det kongelige slott]].</onlyinclude><ref>Risåsen, s. 37</ref> | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
* Valebrokk, Eva: ''Norske slott, herregårder og gods''. Andresen & Butenschøn , 1997. | * Valebrokk, Eva: ''Norske slott, herregårder og gods''. Andresen & Butenschøn , 1997. | ||
{{DEFAULTSORT:GUIDOTTI; BRØDRENE}} | |||
[[Kategori:Migrasjon]] | [[Kategori:Migrasjon]] | ||
Sideversjonen fra 14. jan. 2014 kl. 09:14
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Pietro Natale Guidotti (f. 1808, død 6. juni 1900) er omtalt første gang i 1831.[1]. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på Vaterland i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.[2] Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på Bratz´maleri fra 1843 titulert «Marked på Stortorvet». Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet.[3].
Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall[4] og Det kongelige slott.[5]
Familien
Giacinto ble gift med Christina Marie (1814-1903) fra Drammen og de fikk sønnen Bernhardino O.P.C.(?)[6], Francisca (1840-) og datteren Anna Marie Elisabeth (1839-1934). Anna Marie ble gift med kapellmester Johan Hennum. Deres datter Lilli Rachel Hennum ble i 1901 gift med maleren Harald Sohlberg.
Pietro ble gift med Karen Sophie Thønnesen (1820-1883) fra Kongsberg og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-1899), Pietro Raffaello (1838-1899), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Nathalie (1850-1936), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.[7] Hans yngste datter Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren Ludvig Skramstad, men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma[8].
Ludvig Skramstads bror, forfatteren Adolf Skramstad, skrev en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901.
Fotnoter
- ↑ Bergersen 1996
- ↑ «P.N. Guidotti» av Adolf Skramstad, Folkebladet 1901, s. 206-208
- ↑ Se Digitalt museum
- ↑ Valebrokk, s. 307
- ↑ Risåsen, s. 37
- ↑ G.B. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania
- ↑ P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania
- ↑ «Ludvig Skramstad», i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555
Litteratur
- Bergersen, Terje 1996: «Med engler og rosetter. Italienske gipsmakere i Kristiania», i: Tobias 4/96, Oslo byarkiv
- Folketellingen 1865 for Christiania.
- Folkebladet, 1901
- Norsk biografisk leksikon, b. 13.
- Risåsen, Geir: Slottet. Press , 2002
- Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn , 1997.