Harald Sohlberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto av Harald Sohlberg

Harald Oskar Sohlberg (født 29. november 1869 i Christiania, død 19. juni 1935) var kunstner, særlig kjent for sine malerier fra fjellene i Rondane og gatene i Røros, spesielt for Vinternatt i Rondane fra 1914. Han arbeidet med oljemaleri, akvarell, tegning, litografi og radering. Sohlberg bodde flere steder i landet, men bosatte seg til slutt igjen i fødebyen Kristiania.

Familie

Harald Sohlberg var sønn av pelsvarehandler Johan Marinius Wilhelm Sohlberg (1831-1909) og Johanne Larsdatter Viker (1837-1902), og var bror av blant andre operasanger Thorleif Sohlberg. Han var gift med Lilli, født Hennum (1878-1967).

Liv og virke

Byste av Harald Sohlberg i Spell-Olaveien på Røros, ved Harald Sohlbergs plass.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Sohlberg vokste opp på Vaterland i Christiania i bortregulerte Store Vognmandsgade, senere kalt Karl XIIs gate. Senere flyttet familien til Victoria terrasse.

Sohlberg gikk på Aars og Voss skole, men fullførte ikke middelskolen. Som 16-åring begynte han i lære hos dekorasjonsmaler Wilhelm Krogh, samtidig som han ble han elev av Den kgl. Tegneskole. Sohlberg fikk undervisning av flere malere, og gikk på malerskoler i inn- og utland, fra rundt 1890. Hans gjennombrudd kom med maleriet Natteglød (1893), innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

Etter 1897 malte Sohlberg sjelden figur- og portrettbilder, og det er få mennesker i hans bilder. Hans mest kjente motiv, Vinternatt i Rondane, ble malt ferdig til Høstutstillingen i 1914.

Sohlberg bodde en rekke steder, blant annet på Nordstrand i Aker, i Atna i Østerdalen, på Røros, i Kjerringvik i Tjølling, så igjen i hovedstadsområdet. Fra 1911 til sin død bodde han i General Birchs gate 32 i dagens bydel St. Hanshaugen i Oslo.

Mot slutten av livet malte Sohlberg mest motiver fra hovedstaden og mindre bebyggelse på vestsiden i Oslofjorden.

Sohlberg mottok Statens kunstnerstipend like før sin død.


Se også egen artikkel: Harald Sohlberg på Nordstrand.


Ettermæle

Harald Sohlberg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 20. juni 1935 av Kristian Haug, ble Harald Sohlberg omtalt slik:

Harald Sohlberg inntar en særstilling i vår malerkunst. Bortsett fra det tidsskille, generasjonen efter 90-årene, da det betydeligste i hans virke falt, passer ingen av de vanlige grupperinger på ham. Han kan heller ikke synbart innrulleres som elev av nogen bestemt lærer, ingen kan lære en å bli kunstner, og søkte ikke langvarig utdannelse hos nogen, men gikk hos flere. … Det som særpreger Harald Sohlbergs kunst er en spiss, uhyre intens detalj-tegning og en strøkløs, tynn, glassaktig farveflate, ofte av henrivende skjønnhet i de dypere toner, hård og klinger i de lysere, uten tilstrebt kolorisk illusjon for øvrig og uten atmosfærisk virkning – tross den er bygget på virkeloghet og naturtroskab.

Harald Sohlberg ble bevilget Statens kunstnerlønn like før han døde.

Sohlberg har gitt navn til Harald Sohlbergs vei på Karihaugen i Oslo (navngitt i 1969) og Harald Sohlbergs vei i Sollia i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Enden av Kjerkgata på Røros er gitt navnet Harald Sohlbergs plass.

En granittbyste av Sohlberg på Røros, utført av Hans Holmen, ble avduket i 1981.

Harald Sohlberg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker