Brannvakten (Oslo)

Brannvakten i Karl Johans gate 11.

Foto: Chris Nyborg (2013)

Blå plakett på veggen til Brannvakten.

Foto: Stig Rune Pedersen (2005)

Brannvakten i Karl Johans gate 11 i Oslo ble oppført 1854 til 1856 av ark. Christian H. Grosch som hovedkvarter for brannkorpset i Christiania. Det huser nå Oslo domkirkes sogneprestkontor, og regnes gjerne som en del av Kirkeristen.

Bygningen ble oppført i tilknytning til Basarene, og er som dem i upussa, rød tegl i nyromansk stil – Chr. H. Grosch var også arkitekten bak Basarene. Den var byens første brannstasjon; tidligere hadde man brukt mer eller mindre tilfeldige lokaler, og man hadde ikke hatt noen permanent bemanna stasjon. Det nyoppretta brannkorpset flytta inn i 1860-åra, og besto den gang av overbrannmesteren og 35 mann. Tårnet ble brukt til tørking av slanger. Som brannvakttårn var det for lavt, så man bruke i stedet tårnet i Oslo domkirke rett ved siden av. Der var det døgnbemanning helt fram til 1902. Brannvakten var Oslos hovedbrannstasjon til 1939, da Oslo hovedbrannstasjon på Arne Garborgs plass ble tatt i bruk.

Tidligere hadde det stått et gravkapell på eiendommen, det Leuchske-Collettske gravkapell. Dette hadde da man beslutta å oppføre Brannvakten blitt brukt av borgerbrannvesenet som sprøytehus en tid.

I underetasjen med inngang fra Karl Johans gate var det i mange år offentlig toalett, et av de siste kommunale toalettene i Oslo.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

• Brannvakten (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no