Brannvakten (Oslo)
.JPG)
Brannvakten i Karl Johans gate 11 ble oppført 1854 til 1856 av ark. Christian H. Grosch som hovedkvarter for brannkorpset i Christiania. Det huser nå Oslo domkirkes sogneprestkontor, og regnes gjerne som en del av Kirkeristen.
Bygningen ble oppført i tilknytning til Basarene, og er som dem i upussa, rød tegl i nyromansk stil. Den var byens første brannstasjon; tidligere hadde man brukt mer eller mindre tilfeldige lokaler, og man hadde ikke hatt noen permanent bemanna stasjon. Det nyoppretta brannkorpset flytta inn i 1860-åra, og besto den gang av overbrannmesteren og 35 mann. Tårnet ble brukt til tørking av slanger. Som brannvakttårn var det for lavt, så man bruke i stedet tårnet i Oslo domkirke rett ved siden av. Der var det døgnbemanning helt fram til 1902. Brannvakten var Oslos hovedbrannstasjon til 1939, da Oslo hovedbrannstasjon på Arne Garborgs plass ble tatt i bruk.
Tidligere hadde det stått et gravkapell på eiendommen, det Leuchske-Collettske gravkapell. Dette hadde da man beslutta å oppføre Brannvakten blitt brukt av borgerbrannvesenet som sprøytehus en tid.
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010