Bredo H. Berntsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Oslo havnelager 2005.jpg|[[Oslo havnelager]] ble bygget 1916-20. Bildet er tatt fra vollene ved [[Akershus festning]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}} | {{thumb høyre|Oslo havnelager 2005.jpg|[[Oslo havnelager]] ble bygget 1916-20. Bildet er tatt fra vollene ved [[Akershus festning]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2005)}} | ||
{{thumb|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906|[[Chris Nyborg]]}} | {{thumb|Bogstadveien 74 i Oslo Majorstuen skole.JPG|[[Majorstuen skole]], [[Bogstadveien]] 74b fra 1906|[[Chris Nyborg]]}} | ||
{{thumb|Ila skole Oslo tårn 2012.jpg|Tårn på [[Ila skole]]|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
'''[[Bredo H. Berntsen|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var en norsk arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta ibruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name=nbl /> | '''[[Bredo H. Berntsen|Bredo Henrik Berntsen]]''' (født [[2. september]] [[1877]] i [[Vestre Aker]], død [[25. desember]] [[1957]] i [[Oslo]]<ref name=nbl>[https://nbl.snl.no/Bredo_Berntsen Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var en norsk arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta ibruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.<ref name=nbl /> | ||
Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] og var med Schirmer på hans studiereise i [[Gudbrandsdalen]] | Han var elev hos [[Wilhelm von Hanno]] fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved [[Den kongelige tegneskole]] i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos [[Herman Major Schirmer]] og hos [[Harald Olsen (1851–1910)|Harald Olsen]] og var med Schirmer på hans studiereise i [[Gudbrandsdalen]],<ref name=nk>Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, [http://nkl.snl.no/Bredo_Berntsen digital utgave]</ref> og under ledelse av Schirmer og [[Holger Sinding-Larsen]] studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.<ref name=nbl /> | ||
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Han tegnet [[Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik]] i [[Brinken (Oslo)|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist | I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl /> | ||
Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik]] i [[Brinken (Oslo)|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk /> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 12:41
Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i Oslo[1]) var en norsk arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta ibruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.[1]
Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos Harald Olsen og var med Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen,[2] og under ledelse av Schirmer og Holger Sinding-Larsen studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.[1]
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet Majorstuen skole (1906), Sofienberg skole (1910), Ullevålsveien skole (1913) og Ila skole (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i nybarokk med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.[1]
Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.[1] Han tegnet Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Brinken 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på Vippetangen, og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Oslo havnelager som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Biografi i Norsk biografisk leksikon
- ↑ 2,0 2,1 Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, digital utgave