Bredo H. Berntsen: Forskjell mellom sideversjoner
m (mest brukt navn) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl /> | I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet [[Majorstuen skole]] (1906), [[Sofienberg skole]] (1910), [[Ullevålsveien skole]] (1913) og [[Ila skole]] (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i [[nybarokk]] med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.<ref name=nbl /> | ||
Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen | Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.<ref name=nbl /> Han tegnet [[Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker]] i [[Brinken (Oslo)|Brinken]] 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på [[Vippetangen]], og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var [[Oslo havnelager]] som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt [[Betongtavlen]] posthumt i 1965.<ref name=nk /> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 24. aug. 2016 kl. 12:49
Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i Oslo[1]) var en norsk arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta ibruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.[1]
Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos Harald Olsen og var med Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen,[2] og under ledelse av Schirmer og Holger Sinding-Larsen studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.[1]
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet Majorstuen skole (1906), Sofienberg skole (1910), Ullevålsveien skole (1913) og Ila skole (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i nybarokk med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.[1]
Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.[1] Han tegnet Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker i Brinken 30b i Oslo fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på Vippetangen, og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Oslo havnelager som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Biografi i Norsk biografisk leksikon
- ↑ 2,0 2,1 Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, digital utgave