Brinchs kran: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Kan denne endre tittel til "Treschows/ Brinchs kran")
Linje 7: Linje 7:
Skipskrana stod på brygga ved siden av [[tollboden (Oslo)|tollboden]]. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt [[Hjøringbrygga]] etter at branninspektør [[Ernst Hjøring]] kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.
Skipskrana stod på brygga ved siden av [[tollboden (Oslo)|tollboden]]. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt [[Hjøringbrygga]] etter at branninspektør [[Ernst Hjøring]] kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.


Den var høy nok til at også de største skipene kunne løftes ut av vannet. Ved å bare heve skipene, i stedet for å dra dem opp på land eller inn i en tørrdokk slik man hadde gjort tidligere, var skipskrana er viktig nyvinning. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.
Den var høy nok til at også de største skipene kunne vedlikeholdes. Skipskrana var dermed en viktig nyvinning for byen. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.


For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.  
For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.  
Linje 19: Linje 19:
==Galleri==
==Galleri==


<gallery widths=250 heights=250>
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Christiania Havn Edy.jpg|John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. Brinchs kran, som da var flytta, står til venstre i bildet. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. Maleriet tilhører Norsk maritimt museum.
Fil:Christiania Havn Edy.jpg|John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. Brinchs kran, som da var flytta, står til venstre i bildet. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. Maleriet tilhører Norsk maritimt museum.
Fil:Oslo kart 1840.jpg|På dette kartet fra 1840 er krana tegna inn på sin nye plassering.
Fil:Oslo kart 1840.jpg|På dette kartet fra 1840 er krana tegna inn på sin nye plassering.

Sideversjonen fra 24. mai 2018 kl. 10:47

Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra Gamle Christiania-billeder, utgitt 1893.
Tollboden og skipskrana på sin opprinnelige plassering er markert på dette kartet fra 1784, tegna av P. Stockfleth. Fra Nasjonalbibliotekets kartsamling.

Brinchs kran – hvis du sto ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den på slutten av 1700-tallet. Den ble bygget av admiralitetsråd Gerhard Treschow (1659–1719) for å vedlikeholde hans egne skuter, etter hvert trolig også andres.

Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæra som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

Skipskrana stod på brygga ved siden av tollboden. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt Hjøringbrygga etter at branninspektør Ernst Hjøring kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.

Den var høy nok til at også de største skipene kunne vedlikeholdes. Skipskrana var dermed en viktig nyvinning for byen. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.

For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.

På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der Nylands Mek. Verksted ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av Nils Christian Brinch, og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888.

Om Gerhard Treschow

Gerhard Treschow (1659–1719) kom til Christiania som toller i 1683. Etter en tid begynte han å etablere seg som forretningsmann, og i 1695 nevnes han som skipsreder. Det var ikke tillatt å være både befrakter og toller, så han måtte velge og gikk av som toller. Treschow beholdt tollboden, og en ny ble oppført av etterfølgeren Frantz Jørgensen.

Galleri

Litteratur