Brudleruta

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 19. jun. 2018 kl. 08:40 av Cnyborg (Samtale | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Turen kan enten gås fra Josdal eller Salmeli, og den kan gås som en rundtur. Detaljert rutekart finnes på UT.no.

Brudleruta er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene Sirdal og Kvinesdal. Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra Josdal i Sirdal eller fra Salmeli i Kvinesdal.

Historie

Flyfoto av brudlene på Josdalshei

Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i «brudled» – et brudefølge. I Agder er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra. For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en stein. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at det var barn som la ned de små steinene.

Brudledene ligger ofte på steder hvor det var naturlig å hvile, enten på halvveien eller på det høyeste punktet på heieovergangen. Hvorfor det ble lagt brudled er usikkert – kanskje var det for å holde onde ånder unna brudefølget? Enkelte mener at det kan ha sitt opphav i Bibelen. Å legge brudled var en gammel tradisjon, kjent fra 1600–tallet i inder Agder og det siste kjente ble lagt i 1916. I følge Harald Polden [1] kommer det tydelig frem at det første "brudefølget" av steiner ikke måtte røres, selv når det minket på egnede steiner. Steinene som var lagt skulle ligge i fred. I tillegg til at veien var en gammel kirkevei var den også brukt som krøttervei når bøndene skulle ha dyrene vestfra over til heiene ved Knaben. Veien var også en ridevei, og det er kjent at turister begynte å bruke veien svært tidlig.


Beskrivelse av turen

Flyfoto av Salmeli
Utsikt mot nordøst fra Hovknuden

Turen er ikke spesielt krevende å gå. Utgangspunktene er enten Josdal i Sirdal eller Salmeli i Kvinesdal. Ruta er lagt opp som ei rundløype. Hvis du ønsker så kan ruta være en to dagers tur med overnatting på Salmeli eller du kan ta den som en lang dagstur. Hvis du starter fra P-plassen i Josdal i Sirdal må du gå et stykke på en anleggsvei, inn til Ravnestølstjønn. Her står det et skilt som viser til Salmeli, og den merkede stien følges bratt opp skaret ved Ravnestølen til flatene rett sydvest for Djupetjødn. Fra Djupetjødn går stien videre mellom Moldbrotjødn som er lokalisert i nordvestlig retning og Moldbrotvatnet i sørøstlig retning.

Mellom Djupetjødn og Moldbrodvatnet finner du «Løven» og «Prinsen». Stien fortsetter i relativt flatt lende mot Holmevatn hvor du finner brudelene og et fangstanlegg, sannsynligvis fra steinalderen. Her er det også flott utsikt mot Hovknuden. Stien fortsetter videre i nordøstlig retning, før den går ned skaret i Josdalen og kommer ut på den gamle kirkeveien ved Hovknutsvatnan. Her kan veien enten følges vestover mot Diplane og Snøfonnskardet hvor det også er et stort felt med brudler, eller fortsette østover mot Atlakstølen og ned til Salmeli. Stien følger langs en flott bekk, gjennom et frodig dallandskap ned til Bakketjødn. Her går bekken utfor og ned mot Salmeli hvor det er overnattingsmuligheter i den gamle Løa over bekken (lenke kulturminnesøk). Bekken krysses på bru på flatene, det er muligheter for overnatting i tilknytning til bruket "der oppe" eller du gå ut gjennom buvegen til p-plassen ved grinda. Det er selvsagt også muligheter for å starte turen ved Salmeli, men da er det telt som er alternativ til overnatting hvis den skal være en to-dagers tur.

Hvis turen tas som en to-dagers går neste etappe opp igjen fra Salmeli til Atlakstølen og til stiskillet ved Hovknutsvatnan. Her går løypa på sydsiden av Hovknutsvatnan, slakt oppover mot Leitet og til det lille vannet Diplane og videre til Snøfonnskardet hvor det er et felt med brudler og en "halfarstein" (stein som markerer at man er halvveis). Veien gikk videre ned Guddal, men her er brudleruta lagt sørøstover opp mot Hovsknuten. På toppen av Hovsknuten (920 moh) er utsikten storslagen utover et typisk villmarkspreget, heielandskap i Indre Agder. Her er det områder uten tekniske inngrep (INON) som er viktige for spesielle fuglearter og villrein. Fra Hovsknuten følges stien ned til Moldbrottjørni og videre tilbake til utgangspunktet ved Ravnestølen og Josdalen.

Kulturminner og severdigheter langs ruta

Johan og Annemor Sunde ved brudlene på Josdalshei i 1949. Johan forteller at de gikk i beksømstøvler, og at det hadde fått nye fiskestenger som skulle brukes til matauk.

Langs hele brudleruta finnes det flere kulturminner som viser hvordan naturressursene har blitt utnyttet gjennom en lang tidsperiode. Det er flere fangstanlegg langs Brudledruta. I nærheten av det store feltet med brudler på Josdalheii er det funnet deler av et ledegjerde som har vært en del av et større anlegg. Slike tørrmurte konstruksjoner er vanlige mange steder i snaufjellet. I tilknytning til ledegjerde kan man også finne bogasteller hvor jegerne har sittet og ventet med pil og bue for å skyte dyrene. Her er også minner som viser at vegfarende hadde fantasien i orden, som de store steinene som har fått navnene Løven og Prinsen.

Det er i hovedsak to steder langs ruta at selve brudlene kan sees: den største ansamlingen ligger på Jostdalsheii, og en litt mindre ved Rundatjødnreet/Snøfonnskardet Det er også flere støler langs ruta, men i dag er det ingen aktiv stølsdrift på noen av disse. Ved Salmeli finnes en av de lengste og mest intakte buveier i Kvinesdal kommune. En buvei er en vei som er inngjerdet med langsgående steingjerder. Ofte går den fra går den fra gården til et utmarksbeite. Buveiene opptrer fra i forbindelse med jernalderen og kan ha sammenheng med framveksten av jernaldergårder.

Utvalgte kulturminner langs Brudleruta (med lenker til Riksantikvarens Kulturminnesøk):

.

Kulturminne Beskrivelse Kulturminnesøk ID
Løven og Prinsen Steinformasjon som minner om ei løve. Varden i nærheten kalles prinsen Løven og Prinsen
Austegårdsveien Flere hundre år gammel stølsvei 156458
Brudlene på Josdalsheia Brudlene på Josdalheii er den største samlingen av brudled i Agder – totalt 14. Brudled nr 8 er på hele 73 steiner og er 18 meter lang. 64239
Atlakstøl Én av flere gamle støler langs ruta 109500
Salmeli Bygningene på de tre brukene fra Salmeli er fra ulike tidsepoker. Den eldste er "Løa over bekken" som er fra siste halvdel av 1600-tallet. Salmeli
Brudledene ved Snøfonnskaret Brudledet i øst-vest retning består av 33 steiner. Enkelte av steinene er små, og kan ha vært lagt der av et barn. 162274

Eksterne lenker

  • Om livet på Salmeli på Digitalt fortalt [1]
  • Turforslag på UT.no [2]
  • Nettside for prosjektet Historiske vandreruter [3]

Referanser

  1. Hagelands, Torfinn Stå i stein, 2013

Kilder

  • Per Seland: Sirdal, Gard og Ætt, Utgitt av Sirdal kommune 1988
  • Torfinn Normann Hageland: Stå i stein, Utgitt av Vest-Agder fylkeskommune, 2013
  • Torfinn Normann Hageland: Den store Hellerboka, Utgitt av Vest-Agder fylkeskommune, 2008
  • Tobias Salmelid: Salmeli - Fjellgrenda og folket ned gjennom tidende – i tekst og bilder, eget forlag 2007.
  • Solveig Egeland: Kvinesdal - verdifulle kulturlandskap fra fjord til hei. Kvinesdal kommune 2002.

Teksten i denne artikkelen er skrevet av Torill Folkestad i Vest-Agder fylkeskommune, og er tilpasset og publisert på lokalhistoriewiki med tillatelse.


Historiske vandreruter logo.png Artikkelen Brudleruta inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[4] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 58.6965732° N 6.7985924° Ø