Brugata 17 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (stor forbokstav i egennavn)
(jæger og knudsen. hjelp meg gjerne!)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Brugata 17 Oslo.JPG|Fasaden til Brugata 17 ut mot Vaterlandsparken}} {{thumb|Vaterland1900.jpg|Kristianiakartet fra 1900}}<onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)|Brugata 17]]''' har fasade mot både [[Brugata (Oslo)|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)|Chr. Kroghs gate]], og gården er 2010 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. Her holdt [[Aktietrykkeriet]] til i nummer 17 a. Det var grunnlagt av typografen [[Christian Holtermann Knudsen]] i 1884, og i 1900 bodde han i gården.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=139&filnamn=f00301&gardpostnr=1531&merk=1531#ovre Folketelling 1900]</ref> Her var også Social Demokraten som seinere ble til Arbeiderbladet og til slutt Dagsavisen<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Aktietrykkeriet Aktietrykkeriet på Bokmålswiki.]</ref>. Social Demokraten flytta til [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i 1907.<noinclude>
{{under arbeid}}


</noinclude>Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på [[Oslo byarkiv]] at firmaet ''A. J. Koritzinzky & Co''. ble etablert i Brugata 17 i [[1885]]. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, [[Abraham Josef Koritzinsky]]. var både skredder og urmaker<noinclude><ref>Personlig meddelelse 03.02.2010</ref></noinclude>.</onlyinclude> Korizinskys etterkommer [[Harry Koritzinsky]] arvet firmaet i 1935. Han var forstander for [[Det Mosaiske Trossamfunn]] fra 1946-1976. På 30-tallet var han redaktør for det jødiske tidsskriftet ''[[Hatikwoh]]''. I Hatikwoh kan man finne annonser for klokkefirmaet, om enn under andre adresser. Firmaet har holdt til i både [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 33, [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gt.]] 7 og 2 og [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15. <ref>[http://www.jodiskmuseumoslo.no/full_news.asp?m=8817&dynID=2 Hatikwoh på Jødisk museums nettside]</ref>
{{thumb|Brugata 17 Oslo.JPG|Fasaden til Brugata 17 ut mot Vaterlandsparken}} {{thumb|Vaterland1900.jpg|Kristianiakartet fra 1900}}<onlyinclude>'''[[Brugata 17 (Oslo)|Brugata 17]]''' har fasade mot både [[Brugata (Oslo)|Brugata]] og [[Chr. Kroghs gate (Oslo)|Chr. Kroghs gate]], og gården er 2010 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene.
 
==Trenger overskrift==
Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til arbeiderpartiet, og partiet må i noen grad ha prega livet i gården.
 
Her holdt [[Aktietrykkeriet]] til i nummer 17 a. Det var grunnlagt av typografen [[Christian Holtermann Knudsen]] i 1884, og han bodde selv i gården.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=139&filnamn=f00301&gardpostnr=1531&merk=1531#ovre Folketelling 1900]</ref>
 
===Overskrift===
Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for [[Social-Demokraten]], ble [[Hans Jæger]] i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge norsk biografisk leksikon hadde han utover sin posisjon i avisa «Utover dette hadde han liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer». Pussig er det da at Jæger i alle fall i både 1900 og 1901, bodde sammen med [[Christian Holtermann Knudsen]] og kona [[Lovise Marie Knudsen|Marie]] i femte etasje i Brugata 17.<ref>Kristiania adressebok 1901 side 884 og [http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=2&filnamn=f00301&gardpostnr=1531&personpostnr=35603#nedre folketelling 1900].</ref>. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]].
 
Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' i 1888.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110412002 Les ''Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret'' her]</ref> og ''Kristiania-Billeder'' samme år.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112012004 Les ''Kristiania-Billeder'' her]</ref> Da Jæger lette etter forlegger for boka ''Anarkiets bibel'' som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka dette ytterligere vedå  forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».<ref>Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303028 Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska]'' samlaget 1997. Side 454.]</ref> Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, [[Oskar Jæger|Oskar]]. 
 
I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp ''Fra Kristiania-Bohemen'' på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert ''Julefortællinger av H. J.'' og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.<ref>Bjørnstad, Ketil. ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600071 Historien om E. Munch]''. Gyldendal, Oslo 1993. Side 66.</ref>  
 
==Koritzinzky ==
Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på [[Oslo byarkiv]] at firmaet ''A. J. Koritzinzky & Co''. ble etablert i Brugata 17 i [[1885]]. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, [[Abraham Josef Koritzinsky]]. var både skredder og urmaker<noinclude><ref>Personlig meddelelse 03.02.2010</ref></noinclude>.</onlyinclude> Korizinskys etterkommer [[Harry Koritzinsky]] arvet firmaet i 1935. Han var forstander for [[Det Mosaiske Trossamfunn]] fra 1946-1976. På 30-tallet var han redaktør for det jødiske tidsskriftet ''[[Hatikwoh]]''. I Hatikwoh kan man finne annonser for klokkefirmaet, om enn under andre adresser. Firmaet har holdt til i både [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 33, [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gt.]] 7 og 2 og [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 15. <ref>[http://www.jodiskmuseumoslo.no/full_news.asp?m=8817&dynID=2 Hatikwoh på Jødisk museums nettside]</ref>


== I dag ==
== I dag ==
Linje 10: Linje 25:


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
<references/>
{{reflist|2}}


{{brugata}}
{{brugata}}

Sideversjonen fra 3. jun. 2011 kl. 14:17

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Fasaden til Brugata 17 ut mot Vaterlandsparken
Kristianiakartet fra 1900

Brugata 17 har fasade mot både Brugata og Chr. Kroghs gate, og gården er 2010 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene.

Trenger overskrift

Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til arbeiderpartiet, og partiet må i noen grad ha prega livet i gården.

Her holdt Aktietrykkeriet til i nummer 17 a. Det var grunnlagt av typografen Christian Holtermann Knudsen i 1884, og han bodde selv i gården.[1]

Overskrift

Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for Social-Demokraten, ble Hans Jæger i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge norsk biografisk leksikon hadde han utover sin posisjon i avisa «Utover dette hadde han liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer». Pussig er det da at Jæger i alle fall i både 1900 og 1901, bodde sammen med Christian Holtermann Knudsen og kona Marie i femte etasje i Brugata 17.[2]. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i Det norske Arbeiderparti.

Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret i 1888.[3] og Kristiania-Billeder samme år.[4] Da Jæger lette etter forlegger for boka Anarkiets bibel som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka dette ytterligere vedå forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».[5] Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, Oskar.

I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp Fra Kristiania-Bohemen på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert Julefortællinger av H. J. og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.[6]

Koritzinzky

Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på Oslo byarkiv at firmaet A. J. Koritzinzky & Co. ble etablert i Brugata 17 i 1885. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, Abraham Josef Koritzinsky. var både skredder og urmaker[7]. Korizinskys etterkommer Harry Koritzinsky arvet firmaet i 1935. Han var forstander for Det Mosaiske Trossamfunn fra 1946-1976. På 30-tallet var han redaktør for det jødiske tidsskriftet Hatikwoh. I Hatikwoh kan man finne annonser for klokkefirmaet, om enn under andre adresser. Firmaet har holdt til i både Skippergata 33, Karl Johans gt. 7 og 2 og Kirkegata 15. [8]

I dag

I 2010 huser Brugata 17 en avdeling av Evita espressobar. Den ble åpnet i 1999, som den andre av Elisabeth Toths kaffebarer (den opprinnelige Evita ligger i Smalgangen, og åpnet i 1997)[9].

Illustrasjoner

Fotnoter

  1. ↑ Folketelling 1900
  2. ↑ Kristiania adressebok 1901 side 884 og folketelling 1900.
  3. ↑ Les Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret her
  4. ↑ Les Kristiania-Billeder her
  5. ↑ Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska samlaget 1997. Side 454.]
  6. ↑ Bjørnstad, Ketil. Historien om E. Munch. Gyldendal, Oslo 1993. Side 66.
  7. ↑ Personlig meddelelse 03.02.2010
  8. ↑ Hatikwoh på Jødisk museums nettside
  9. ↑ Om Evitas historie på hjemmesiden


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Brugata_17_(Oslo)&oldid=209328»