Christian Krohgs gate
Christian Krohgs gate i bydel Grünerløkka i Oslo går nordover fra Brugata ved Vaterlandsparken til Storgata ved Nybrua. Gata ble anlagt allerede i 1625, og var hovedferdselsåre inn i byen nordfra fram til Vaterlands bru sto ferdig i 1654.
Gata ble navnsatt i 1896 og er oppkalt etter jurist og politiker Christian Krohg (1777–1828). Den het opprinnelig Fjerdingens Gade, etter forstaden Fjerdingen hvor den var hovedferdselsåren.
Den opprinnelige bebyggelsen langs veien var fattigslige bolighus i tre. Etter hvert kom det også en del industri ned mot Akerselva. Helt fram til elva ble lagt i kulvert det siste stykket ned til Bjørvika tok lagerbedrifter i Christian Krohgs gate imot varer direkte fra båter. Noen av industribygningene er renovert om ombygget til bolig- eller kontorformål, mens trehusbebyggelsen forsvant i flere omganger med sanering. I 1900-åra ble mange av dem revet, mens resten gikk med da hele Fjerdingen ble sanert.
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 2 | Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS). | |||
| 3–11 | Schous Bryggeri holdt til her fra 1821 til 1873. | |||
| 14/16 | 2008/2009 | Akerselva Atrium | Forretningsgård, arkitekt Pran. Redaksjonslokaler for Dagens Næringsliv. Kontorer for Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo. På nr. 16 tidl. et våningshus som ant. ble oppført på 1700-tallet. Dette ble revet 1933 og gjenreist på Norsk Folkemuseum 1971. | 
|
| 15 | 1848 | Gassverket | Bakre del av eiendommen til Christiania Gasværk. Gassverksbygget har adresse Storgata 36C, i den andre enden av eiendommen. | |
| 28 | 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 30 | 1897 | Christiania Lagerhuse | Oppført for lagerbedriften. Senere blant annet Tor bilradiofabrikk og Norske eggcentraler. Ombygd 2005 til 115 boliger. | 
|
| 32 | 1930/1934 | Lagerbygning | Oppført i 1930-åra over to underetasjer fra 1917, som ble brukt som lagerbygning ut mot elva. Arkitekt A. Vejre. I 32B kontorene til Buddhistforbundet, Det islamske forbund og Den islamske informasjonsforeningen. I 32A blant annet Politiets utlendingsenhet. | 
|
| 34 | 1939 | Oslo kommunes herberge for menn | Tidl. kommunalt mannsherberge, tegna av Byarkitekten. | 
|
| 37/39 | Parkeringshus | 
| ||
| 43 | ca. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 44 | Her ble det i 1772 oppretta et fattigsykehus, nedlagt omkring 1770-åra og videreført som institusjon for funksjonshemmede og sengeliggende fattige. | |||
| 47 | ca. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 50 | Boligblokk | 
| ||
| 51 | 
| |||
| 54 | ca. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 58 | ca. 1870–1900 | Bygård | 
| |
| 60 | 1836 | Industribygning | Oppr. Akerselvens Spigerverk. Senere bl.a. Gustav Nestings farveri og kjemisk renseri. | 
|
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)