Den Norske Remfabrik

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Glassmaleri for fabrikkens merkevare «Atlas». Hang i fabrikkens lokaler i Christian Krohgs gate 2.
Glassarbeid: Henrik Backer/Norsk Teknisk Museum (1916)

Den Norske Remfabrik var en produsent av remmer og pakninger av lær, gummi og plast til motorer, maskiner og transportbånd.

Fabrikken var en representant for de mange fabrikkene som vokste seg store på å levere utstyr til industrien, er slik et eksempel på hvordan industrialiseringen forsterket seg selv.

Produkter

Reimer og akslinger var en sentral del i overføring av kraft fra turbiner, stasjonære dampmaskiner og senere elektromotorer direkte til arbeidsmaskiner i industrien og verksteder. Gjennom store industribygg gikk det intrikate systemer av akslinger, gir og veksler som alt ble bundet sammen av reimer av lær, gummi eller senere syntetiske materialer.

Fabrikken produserte omfattet drivremmer og transportremmer i alle dimensjoner, alle slags balata- og guttaperkavarer for teknisk bruk, dessuten eikebarkede lærremmer, råhudsremmer, sy- og slagremmer og tekniske lærartikler.

Produksjonslokale før flytting til anlegget i Christian Krohgs gate.

Fabrikken hadde et eget garver for lærframstilling og Gummiavdelingen leverte tekniske gummivarer for industrielt behov, gummimatter og løpere, gummipakninger samt radergummi og gummihæler.

Merkevaren var Atlas, og Atlas-remmen fikk utmerkelser ved flere utstillinger i inn- og utland.

Historie

Den første tiden 1891-1899

Fabrikken ble startet av forretningsmannen Anthon Berg, og allerede året etter ble grosserer Olaf Bernts tatt opp som kompanjong. I 1894 tok Adolf Baumann hans plass, og overtok etter hvert ledelsen. Hans sønn Adolf Baumann jr. ledet bedriften videre til 1965

Hovedkontoret lå i Kirkegata 34 og produksjonen var på flere steder i byen.

Fabrikken utviklet seg hurtig som leverandør av dette viktige sliteutstyret for så mange brukere, men slet de første årene med å komme inn på et marked hvor utenlandske bedrifter hadde vært enerådende.

Christian Krohgs gate 1899-1964

Fabrikken i Christian Krohgs gate 2.

I fabrikkanlegget i Christian Krohgs gate fikk bedriften samlet hovedkontoret og all produksjon på samme sted.

Første byggetrinn for anlegget i Christian Krohgs gate var i nr. 2 og hadde fasader mot Christians Krohgs gate, Borgensgangen og Akerselva. Arkitekt er Ove Ekman. Den ble oppført i fire/fem etasjer, samt loft og kjeller. I første etasje var det butikklokaler og verkstedslokaler.

Bygningen er oppført i ubehandlet tegl med pussede felter som danner horisontale bånd i fasaden, og er godt tilpasset nabobygget som er oppført noen få år tidligere med boliger og forretningsvirksomhet.

I 1929/1930 ble det oppført et hvitmalt tilbygg ned mot Akerselva, arkitekt for denne er Ekmans medarbeider Sverre Knudsen. Tilbygget er på to etasjer, samt loft og kjeller, og rommet blant annet gummiavdelingen.

Ytterligere til- og påbygg kom i årene etter andre verdenskrig, i 1946-1948, ved arkitekt Wilhelm Kielland (1897–1972). Dette er i seks etasjer, samt inntrukket sjuende etasje. Dette tilbygget var i gatas nr 4-8, og regulerte blant annet bort Borgensgangen. Fasaden er i upusset tegl med store trefags vinduer. Overgangen mot den eldste fabrikkbygningen er markert med et volum i pusset tegl.

Fabrikkanlegget ble 20. desember 2023 vernet etter Plan-og bygningsloven.

Selskapet fikk etter hvert et stort innenlandsk salg, og en betydelig eksport. Etter første verdenskrig var selskapet med på å starte Norsk Sumatra Plantage Co. for å skaffe egne råvarer til produksjonen. Skinnråvarer kom dels fra eget garveri, og dels fra import.

Fra rundt 1950 sank prisene og størrelsene på elektromotorer drastisk. Slik kunne hver maskin få sin egen motor, og behovet for remmer til kraftoverføring ble etter hvert borte. Remfabrikken spesialiserte seg da mer mot teknisk gummi og transportbånd særlig for stein- og gruveindustrien. Det ble også startet produksjon av plastlaminat for panel- og møbelindustrien med merket Nordlite.

Kolbotn 1964-1984

Fabrikkbygningen fra 1964 med fabrikkens merkevarenavn Atlas på veggen, på Fløysbonn i Oppegård. I dag handelssenter.
Det tidligere produksjonsanlegget huser i dag flere forretninger.
Foto: Leif-Harald Ruud (2025).

Remfabrikken ble en av mange produksjonsbedrifter som flyttet ut fra Oslo til distriktskommuner ved hjelp av lokal tilrettelegging for industrietablering og bygg, og statlig støtte- og låneordninger gjennom Industribanken og Distriktenes utbyggingsfond (DU). Dette førte til at hovedstaden gradvis i årene etter 1970 mistet sitt preg av industriby.

Remfabrikken flyttet både administrasjonen og produksjonen av laminat og gummivarer til et nytt bygg på Kolbotn i 1963-64.

Fabrikkbygingen på Fløysbonn i Kolbotn ble høytidelig åpnet av industriminister Karl Trasti i Kongeveien 49 i november 1964.

I fortsettelsen av fyttingen, ble en rekke roduktområdet solgt ut av bedriften. Laminatproduksjonen ble solgt til Norsk Hydro og Hunton i 1966. Også en del mindre produktrekker og utstyr solgt til Askim Gummivarefabrikk.

Hallingdal og Kongsvinger

I 1971 ble avdelingen for teknisk gummi til et SIVA-bygg (Statens industrivekstanlegg) på Kleivi i Ål kommune i Hallingdal, og dette brakte 30 nye arbeidsplasser til Hallingdal.

I 1972 startet byggingen av et SIVA-bygg på Stomner i Kongsvinger kommune som ble satt i full drift i februar 1974, med 75 ansatte. Kongsvingerbedriften hang tett sammen med hovedanlegget på Kolbotn, der bedriftsledelse og råvare- og ferdiglager fortsatt var.

Oppløsning og nedleggelse

På 1970-tallet hadde bedriften stor produksjon, eksporterte til 25 land og hadde store utvidelsesplaner, men dette snudde etter 1975 da særlig det internasjonale gruvemarkedet sviktet.

På 1984 ble bedriften splittet opp.

Kolbotn

21. juni 1977 meldte Aftenposten at anlegget på Kolbotn skulle legges ned etter flere år med økonomiske vanskeligheter i konsernet, og 140 ansatte mistet jobben. Et titalls kontorfunksjoner ble overført til Kongsvinger, men ingen produksjonsarbeidsplasser. Det var allerede redusert bemanning og innført tre dagers arbeidsuke ved de andre anleggene.

På 1980-tallet ble de to SIVA/DU-anleggene solgt ut som egne enheter.

Hallingdal

Anlegget på Ål ble solgt til Mehren-familien i 1982 og drevet videre under navnet Mehren Rubber. Med synkende bemanning fra rundt 60 til 25 ansatte ble fabrikken i 1997 flyttet til Askim.

I 2006 ble Mehren Rubber ble i 2006 solgt til det svenske gummi- og gruverkonsernet Trelleborg (i dag Boliden), og samlet i Mjøndalen Gummivarefabrikks («kalosjen») anlegg i Mjøndalen, som Trelleborg hadde overtatt da de kjøpte Viking Askim i 1987.

Fra 2021 drives denne fabrikken videre av lokale investorer under navnet Vipo AS, og inkluderer de siste rester av remfabrikkens produksjon i Norge.

Kongsvinger

Anlegget på Kongsvinger ble i 1985 overtatt av Trelleborg og hadde da 100 ansatte. Anlegget holdt det gående under ulike navn og spesialiserte produksjonen til transportbånd på flyplasser, i steinknuseverk og lignende.

Selskapet fikk da navnet Trelleborg Atlas, og ble i 2001 solgt videre til finske Metso Minerals. Metso besluttet i 2009 å konsentrere produksjonen på færre anlegg, og anlegget på Kongsvinger ble lagt ned, og produksjonen flyttet til Finland.

Fabrikkbygningenes etterbruk

Christian Krohgs gate

Etter at Remfabrikken flyttet til Kolbotn, ble lokalene i Christian Krohgs gate benyttet til forskjellige virksomheter.

Blant disse var Norsk Lydskole fra 1984 som ble startet etter at NRK-monopolet for radiosendinger ble løst opp, og det ble lov å starte nærradioer slik at en rekke nærradioer ble startet opp. Skolen ble utviklet til Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), en del av Westerdals institutt for film og medier, fra 2016 del av Høyskolen Kristiania.

Kolbotn

Remfabrikkens bygning ble etter nedleggelsen omregulert til forskjellige næringsformål, med plass til både supermarked, bowlinghall, restaurant og en liten håndfull småbutikker. I løpet av 1990-årene ble imidlertid både restauranten og bowlinganlegget nedlagt, og antallet butikker redusert.

I 2023/2024 ble anlegget bygget om til en større handelspark. Dette består av et tilbygg langs Kongeveien på eksisterende bygg og nybygg på samme tomt. Nybygget er på rundt 3 000 kvm for Maxbo. Tilbygget, som er på rundt 2 000 kvm. Den nye og gamle bygningsmassen får energi fra en energipark med 38 energibrønner.

Galleri

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.914197° N 10.757766° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Den_Norske_Remfabrik&oldid=2671029»