Det mosaiske trossamfunn

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Det Mosaiske Trossamfunn»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Synagogen i Bergstien i Oslo. Foto: Olve Utne

Det mosaiske trossamfunn (DMT) er en betegnelse som brukes av de to jødiske trossamfunnene i Norge, Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det mosaiske trossamfunn, Trondheim. De to er registrert som selvstendige trossamfunn, idet hver menighet skal stå fritt i forhold til den andre uten noen formell nasjonal overbygning.

Historie

Interiøret i synagogen i Trondheim
Foto: Olve Utne

I Christian Vs Norske Lov av 1687 ble det lagt strenge begrensninger på jøders mulighet til å oppholde seg i Norge. Da den norske Grunnloven ble vedtatt i 1814 ble dette ytterligere strammet inn; tidligere hadde jøder kunnet få leidebrev, men Grunnlovens §2 ga et absolutt forbud. I 1851 ble forbudet opphevet, men det var fortsatt ikke adgang til å drive noen organisert religiøs virksomhet. Kristne grupper utenfor Statskirken hadde med dissenterloven av 1845 fått lov til å organisere seg. Det eneste ikke-kristne trossamfunn som i løpet av 1800-tallet fikk nok medlemmer til å kunne organisere seg var jødene, og i 1891 ble loven endret slik at også jødene i Oslo kunne organisere seg. De valgte å kalle sitt trossamfunn Det mosaiske trossamfund da dette ble stiftet den 5. juni 1892. I 1905 ble DMT i Trondheim grunnlagt, men allerede i 1899 hadde synagogen i St. Jørgensveita blitt innviet. En ny, synagogen i Arkitekt Christies gate, ble innviet i 1925.

I 1890 bodde det ifølge folketellinga 136 jøder i Christiania De hadde forsøkt å etterkomme religiøse plikter i hjemmet. I 1869 ble det kjøpt inn en jødisk gravlund, et område på 670 m² på Sofienberg gravlund. Det ble også organisert undervisning i private hjem, og jødiske slaktere skaffet så langt det lot seg gjøre kosherkjøtt. Da DMT i Oslo ble siftet, med Nathan Nachman Nathan som første forstander, var det 104 medlemmer i listene.

Det fantes også en periode andre jødiske menigheter i Oslo. Den israelittiske menighet bygde en synagoge i Calmeyergata i 1917, to år før DMT innviet en ny synagoge i Bergstien. De to ble slått sammen etter andre verdenskrig. Jødisk Museum i Oslo er innredet i den tidligere synagogen i Calmeyergata. Også i Trondheim finner man et Jødiske Museum.

DMT under okkupasjonen

Minnesmerke over ofre for sjoá fra Midt-Norge
Foto: Olve Utne

Kort tid etter angrepet på Norge begynte jødene i landet å merke at det var hardere tider. Radioer ble beslagtlagt fra jødiske familier allerede i mai 1940, og fra oktober 1941 begynte beslaglegging av jødisk eiendom. DMT var på det tidspunkt ikke aktivt som trossamfunn, men de nettverk som hadde blitt bygget opp gjennom DMT var avgjørende for at mer enn halvparten av jødene i Norge klarte å redde livet.

Deportasjonen av jødene kom i 1942. 795 jøder ble sendt fra Norge til konsentrasjonsleirene, og bare 28 overlevde. I overkant av 900 overlevde krigen som flyktninger i Sverige og andre land. Noen norske jøder kom seg til England og meldte seg til tjeneste i de norske styrkene der. Medlemslistene hadde i 1945 bare 559 navn, og det skulle ta et halvt århundre før medlemstallet kom opp mot førkrigsnivået.

Synagogen i Bergstien ble i liten grad skadet. Selv de hellige bokrullene klarte seg, og den 31. august 1945 kunne synagogen gjeninnvies. Kronprins Olav var tilstede under denne høytidelige seremonien.

DMT i Trondheim ble hardere rammet enn Oslo i forhold til antall drepte medlemmer. Av de rundt 300 medlemmene ved krigsutbruddet ble over halvparten myrdet i konsentrasjonsleire. Synagogen ble tatt over av Wehrmacht, og den ble derfor sterkt ramponert og kunne ikke gjeninnvies før i 1947.

Jødisk innvandring etter krigen

I 1947 tok Norge imot 600 jødiske flyktninger som etter krigen ikke hadde hatt noen hjem å vende tilbake til. De fleste av dem valgte i 1948 å emigrere til Israel eller andre land. I 1956 kom det en større gruppe jøder fra Ungarn, som følge av den sovjetiske invasjonen av landet. I 1967 kom det også en del jøder fra Polen som følge av voksende antisemittisme der.

Litteratur