Brugata 17 (Oslo)

Mens jeg sjekker mer stoff

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Fasaden til Brugata 17 ut mot Vaterlandsparken

Kristianiakartet fra 1900

Brugata 17 har fasade mot både Brugata og Chr. Kroghs gate, og gården er 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I folketellingen for 1910 er det for eksempel ingen slik inndeling - kun den vanlige inndelingen i forhus, sidebygninger og bakbygninger slik det var naturlig å gjøre det i bygårdene. På den tiden var det både blikkenslager, foreningslokale og flere andre virksomheter i gården, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er med andre ord snakk om en stor bygning med mange leiligheter. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.

Ifølge Digitalt museum viser dette bildet sokkeletasjene til Brugata 17 og 19 i 1938. (Ukjent)

Koritzinzky

Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på Oslo byarkiv at firmaet A. J. Koritzinzky & Co. ble etablert i Brugata 17 i 1885. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, Abraham Josef Koritzinsky. var både skredder og urmaker. Korizinskys etterkommer Harry Koritzinsky arvet firmaet i 1935. Han var forstander for Det Mosaiske Trossamfunn fra 1946-1976. På 30-tallet var han redaktør for det jødiske tidsskriftet Hatikwoh. I Hatikwoh kan man finne annonser for klokkefirmaet, om enn under andre adresser. Firmaet har holdt til i både Skippergata 33, Karl Johans gt. 7 og 2 og Kirkegata 15.

Arbeiderparti-gård

Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til arbeiderpartiet, både Arbeiderpartiets Fællesbakeri og Det norske arbeiderpartis trykkeriforrætning. Partiet må i noen grad ha prega livet i gården.

Trykkeriet i nummer 17A har gått under flere navn, blant annet Aktietrykkeriet. Det var grunnlagt av typografen Christian Holtermann Knudsen i 1884, og han bodde selv i gården.

Trykkerivirksomhet

Brugata 7 (er det der bildet skal stå da, eller trives den og resten av informasjonen her, eller skal dette flyttes til en generell artikkel om avisa?). (Ukjent:Arbark)

Frimerke trykt i Brugata 17. (Vidar Kulseth)

I 1884 begynte Christian Holtermann Knudsen å gi ut Vort arbeide som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. Det begynte i en bakgård i Øvre Voldgate 13. I 1895 flytta både han og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt avisa, som nå bar navnet Social-demokraten sin redaksjon og ekspedisjon hus. Holtermann Knudsen hadde frimerketrykkeri ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og aksidenstrykkeri i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter. Hele virksomheten flytta til det da nybygde Folkets hus i 1907.

Skal inn

• Frimerketrykkinga (jfr mail fra Vidar Kulseth 15.06.2011 & Bilde) (Tekst fra mail: Det ble trykt posthornfrikermer ved Chr. Holtermann Knudsen trykkeri i Brugata, fra 1895 til 1908. )
• Typografiske meddelelser

Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen

Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for Social-Demokraten, ble Hans Jæger i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge Norsk biografisk leksikon hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer». Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med Christian Holtermann Knudsen og kona Marie i femte etasje i Brugata 17.. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i Det norske Arbeiderparti.

Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret i 1888. og Kristiania-Billeder samme år. Da Jæger lette etter forlegger for boka Anarkiets bibel som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig». Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, Oskar.

I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp Fra Kristiania-Bohemen på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert Julefortællinger av H. J. og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.

I dag

I 2010 huser Brugata 17 en avdeling av Evita espressobar. Den ble åpnet i 1999, som den andre av Elisabeth Toths kaffebarer (den opprinnelige Evita ligger i Smalgangen, og åpnet i 1997).

Fotnoter

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.