Brugata 17 (Oslo)
Brugata 17 har fasade mot både Brugata og Chr. Kroghs gate, og gården er i 2011 delt opp i seksjon a-d, noe som ikke er tilfelle i noen av de statlige folketellingene. I folketellingen for 1910 følger i stedet inndelinga bygningsmassen, med forhus, side- og bakbygning. I 1910 var det en rekke forskjellige typer næringsdrift i gorden, og ikke mindre enn 102 hjemmehørende personer. Det er fremdeles i 2011 flere ulike bedrifter i bygningen, i tillegg til leiligheter.
Trykkerivirksomhet og Det norske Arbeiderparti
Ifølge Kristiania adressebok for 1901, huste Brugata 17 flere bedrifter knytta til arbeiderpartiet, blant annet hele virksomheten til avisa Social-demokraten. I 1884 begynte Christian Holtermann Knudsen å gi ut Vort arbeide som «Organ for arbeidernes interesser», men for å få gitt ut avisa, måtte han skaffe eget trykkeri. Arbeidernes aktietrykkeri holdt de første åra til i en bakgård i Øvre voldgate 13. I 1895 flytta både Holtermann Knudsen og trykkeriet inn i Brugata 17. Her holdt redaksjonen og ekspedisjonen til avisa, som nå bar navnet Social-demokraten, hus. Holtermann Knudsen hadde frimerketrykkeri ved siden av leiligheten sin, avistrykkeri i etasjen under og aksidenstrykkeri i etasjen over. Samtidig ble bygninga arbeiderpartiets hovedkvarter.[2]
Socialdemokraten flytta flere ganger i denne perioden, først til Brugata 3b, deretter til Brugata 7. Årsaken til flyttinga fra Brugata 17 hadde rot i en annen av husets bedrifter, Arbeiderpartiets Fællesbakeri:
| Det ble for uutholdelig i nr 17 med alle kakkerlakkene fra bakeriet som kom krypende langs vannledningen.[3] | ||
Hele virksomheten flytta videre det da nybygde Folkets hus i 1907.[4]
Hans Jæger og Christian Holtermann Knudsen
Etter et opphold i Paris, hvor han hadde skrevet artikler for Social-Demokraten, ble Hans Jæger i 1898 ble ansatt som utenriksredaktør i avisa. Han ble værende i Oslo fram til han i 1902 vendte tilbake til Paris. Ifølge Norsk biografisk leksikon hadde han utover sin posisjon i avisa «liten kontakt med arbeiderbevegelsen og med sine gamle kampfeller, som han hånte fordi de hadde gitt opp sine ungdomsidealer».[5] Pussig er det da at Jæger i både 1900 og 1901, bodde sammen med Christian Holtermann Knudsen og kona Marie i femte etasje i Brugata 17.[6]. Dette var i perioden hvor Knudsen var leder i Det norske Arbeiderparti.
Jæger hadde ingen ordentlig forlegger før i 1906, og Holtermann Knudsen hadde trykt flere av bøkene hans. Blant disse kan nevnes heftet Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret i 1888.[7] og Kristiania-Billeder samme år.[8] Da Jæger lette etter forlegger for boka Anarkiets bibel som kom i 1906, skrev han til J. J. Ipsen at han var sikker på at Holtermann Knudsen ville trykke boka på kreditt, og forsterka antakelsen ytterligere ved å forsikre at Knudsen var «en mand i hvem der ikke findes svig».[9] Knudsen hadde i tillegg trykt et innlegg til støtte for prevensjon skrevet av Jægers bror, Oskar.
I 1887 hadde Jæger og Holtermann Knudsen sammen fått trykt opp Fra Kristiania-Bohemen på nytt. Boka var blitt beslaglagt året før, men denne gangen ble den titulert Julefortællinger av H. J. og de forsøkte å distribuere den i Sverige, noe som for Jægers del førte til bøteleggelse og 150 dagers arrest.[10]
Koritzinzky
Blant andre bedrifter som har holdt til her opplyser Ellen Røsjø på Oslo byarkiv at firmaet A. J. Koritzinzky & Co. ble etablert i Brugata 17 i 1885. Det skal etter sigende være landets eldste urgrossistfirma, og eieren, Abraham Josef Koritzinsky. var både skredder og urmaker[11]. Korizinskys etterkommer Harry Koritzinsky arvet firmaet i 1935. Han var forstander for Det Mosaiske Trossamfunn fra 1946-1976. På 30-tallet var han redaktør for det jødiske tidsskriftet Hatikwoh. I Hatikwoh kan man finne annonser for klokkefirmaet, om enn under andre adresser. Firmaet har holdt til i både Skippergata 33, Karl Johans gt. 7 og 2 og Kirkegata 15. [12]
I dag
I 2010 huser Brugata 17 en avdeling av Evita espressobar. Den ble åpnet i 1999, som den andre av Elisabeth Toths kaffebarer (den opprinnelige Evita ligger i Smalgangen, og åpnet i 1997)[13].
Fotnoter
- ↑ Epost fra Vidar Kulseth 15.06.2011.
- ↑ Egil Helle. En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år] Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.
- ↑ Torolf Elster i sin historikk fra 50-tallet. Trenger mer presis referanse, mottatt informasjon per epost fra Vivi Aaslund ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 15.06.2011.
- ↑ Egil Helle. En høyborg for kultur og politikk : Folketeaterbygningen 60 år] Stiftelsen Folketeaterbygningen: Tiden, Oslo 1994. Side 85.
- ↑ Hans Jæger i Norsk biografisk lekiskon, nettutgave. Oppsøkt 9. juni 2011.
- ↑ Kristiania adressebok 1901 side 884 og folketelling 1900. Jeg har bare sjekka disse to åra, og det er usikkert hvor lenge samborskapet varte.
- ↑ Les Hans Jægers sidste ord i Bohêmesagen eller, Den tale, som ikke blev holdt i Højesteret her
- ↑ Les Kristiania-Billeder her
- ↑ Brev fra 1905 referert i Halvor Fosli, Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska samlaget 1997. Side 454.]
- ↑ Bjørnstad, Ketil. Historien om E. Munch. Gyldendal, Oslo 1993. Side 66.
- ↑ Personlig meddelelse 03.02.2010
- ↑ Hatikwoh på Jødisk museums nettside
- ↑ Om Evitas historie på hjemmesiden
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |