Brugata 6 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Legger til Hans Børli-sitat.) |
m (korr) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Brugata sett fra Storgata.jpg|Brugata sett fra Storgata i 2009. Den tomme plassen som er nummer 6 skimtes på høyre hånd.}}<onlyinclude>'''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.</onlyinclude><ref>NRK:Byen i forandring.</ref> | {{thumb høyre|Brugata sett fra Storgata.jpg|Brugata sett fra Storgata i 2009. Den tomme plassen som er nummer 6 skimtes på høyre hånd.}}<onlyinclude>'''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.</onlyinclude><ref>NRK:Byen i forandring.</ref> | ||
<onlyinclude>Her lå inntil den ble totalskadd i brann i [[1988]] en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.</onlyinclude><ref>Oslo byleksikon 2000: side 81</ref> <onlyinclude> Det er dene gården som skildres av [[Hans Børli]] i novellen Ti mil | <onlyinclude>Her lå inntil den ble totalskadd i brann i [[1988]] en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.</onlyinclude><ref>Oslo byleksikon 2000: side 81</ref> <onlyinclude> Det er dene gården som skildres av [[Hans Børli]] i novellen Ti mil: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale avalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.<ref>Børli 1987:23</ref> (...) | Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale avalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.<ref>Børli 1987:23</ref> (...) | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Novellens Marte fra Fjellskogen i [[Eidskog]] går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag på "[[Kutørjet|Kutorget på Grønnland]]". Kalven bærer hun hele veien hjem. | |||
Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdalen]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.</onlyinclude><ref>Folkedans.no</ref> | Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdalen]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.</onlyinclude><ref>Folkedans.no</ref> |
Sideversjonen fra 22. mar. 2010 kl. 09:49
Mal:Thumb høyreBrugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.[1]
Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[2] Det er dene gården som skildres av Hans Børli i novellen Ti mil:
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale avalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.[3] (...)
Novellens Marte fra Fjellskogen i Eidskog går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag på "Kutorget på Grønnland". Kalven bærer hun hele veien hjem.
Fra 1939 hadde fele- og hardingfelemakeren Gunnar Røstad sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra Setesdalen, men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i Christiania i det første tiåret på 1900-tallet.[4]
Fotnoter
Kilder
- «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
- Børli, Hans 1987: Tusseleiken, Eidskog kulturforlag
- Artikkel om Gunnar Røstad på Folkedans.no
- NRK:Byen i forandring
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |