Brugata 6 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (korr) |
m (Litt mer.) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Novellens Marte fra Fjellskogen i [[Eidskog]] går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag på "[[Kutørjet|Kutorget på Grønnland]]". Kalven bærer hun hele veien hjem. | Novellens Marte fra Fjellskogen i [[Eidskog]] går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag for 15 riksdaler på "[[Kutørjet|Kutorget på Grønnland]]". Kalven bærer hun hele veien hjem. Børli gir flere innblikk i bondehandelsgårdens liv i novellen, blant annet i hvordan det kunne gå ganske støyende for seg i skjenkestua, der Marte får lapskaus, og der kalven forviller seg inn til stor moro for de andre losjerende. | ||
Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdalen]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.</onlyinclude><ref>Folkedans.no</ref> | Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdalen]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.</onlyinclude><ref>Folkedans.no</ref> | ||
Sideversjonen fra 22. mar. 2010 kl. 12:22
Mal:Thumb høyreBrugata 6 består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.[1]
Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[2] Det er denne gården som skildres av Hans Børli i novellen Ti mil:
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale avalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.[3] (...)
Novellens Marte fra Fjellskogen i Eidskog går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag for 15 riksdaler på "Kutorget på Grønnland". Kalven bærer hun hele veien hjem. Børli gir flere innblikk i bondehandelsgårdens liv i novellen, blant annet i hvordan det kunne gå ganske støyende for seg i skjenkestua, der Marte får lapskaus, og der kalven forviller seg inn til stor moro for de andre losjerende.
Fra 1939 hadde fele- og hardingfelemakeren Gunnar Røstad sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra Setesdalen, men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i Christiania i det første tiåret på 1900-tallet.[4]
Fotnoter
Kilder
- «Brugata» i Oslo Byleksikon. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.
- Børli, Hans 1987: Tusseleiken, Eidskog kulturforlag
- Artikkel om Gunnar Røstad på Folkedans.no
- NRK:Byen i forandring
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |