Bruksskolene i Nedre Eiker: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(omrediger for å løfte fram det som handler om Nedre Eiker, flytter det generelle stoffet til artikkelen Bruksskoler) |
||
(11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Bruksskolen1.jpg|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930}} | ||
'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker|Bruksskolene]]''' i [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]] ble opprettet i kjølvannet av [[Bruksskole#Skoleloven av 1860|skoleloven av 1860]], som påla bruk med over 30 ansatte å opprette skoler. [[Mjøndalen Bruks skole]] og [[Krokstadelvens bruksskole]] startet begge opp i 1860, [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)|Stenberg bruksskole]] i 1861 og [[Solberg Spinderis bruksskole]] i 1868. </onlyinclude> | |||
Fram til 1812 hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, noe som viste seg å være et usikkert fundament. I årene 1809–1811 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling, og skolene måtte drives for midler, 1000 riksdaler, som eierne av [[Haug kirke]] hadde skjenket skolekassen i 1808 etter salg av kirkens blytak. Men i 1812 ble det bestemt at [[Leksikon:Skoleskatt|skoleskatt]] skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. Sagbruk skulle for eksempel betale inntil 15 rdlr, hasselverket 80 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, håndverkere 24 skill. I 1816 ble imidlertid ligningsreglene forandret, noe som medførte en skatteskjerpelse for [[brukseierne]], som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne. | |||
Med skoleloven av 1860 ble verk, bruk og fabrikker av en viss størrelse, pålagt å opprette skoler. For en del brukseiere, som til da hadde betalt skatt til bygdas skoler, lønte seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå [[Mjøndalen bruksskole]] (sagbrukene), [[Krokstadelvens bruksskole]] (spikerfabrikken), [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)|Stenbergs bruksskole]] ([[Steinberg hengsle]]) og i 1868 [[Solberg Spinderis bruksskole]]. | |||
Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi "bruksungene" det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre inventar og mer allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere. | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*Artikkelen | *Artikkelen ble opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv]. | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Nedre Eiker]] | ||
[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]] | [[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]] | ||
[[Kategori:Solbergelva]] | [[Kategori:Solbergelva]] | ||
[[Kategori:Mjøndalen]] | [[Kategori:Mjøndalen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bruksskole]] | ||
[[Kategori:Grunnskole]] | |||
{{bm}} | |||
{{f1}} | {{f1}} |
Nåværende revisjon fra 24. jan. 2023 kl. 14:17
Bruksskolene i Nedre Eiker ble opprettet i kjølvannet av skoleloven av 1860, som påla bruk med over 30 ansatte å opprette skoler. Mjøndalen Bruks skole og Krokstadelvens bruksskole startet begge opp i 1860, Stenberg bruksskole i 1861 og Solberg Spinderis bruksskole i 1868.
Fram til 1812 hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, noe som viste seg å være et usikkert fundament. I årene 1809–1811 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling, og skolene måtte drives for midler, 1000 riksdaler, som eierne av Haug kirke hadde skjenket skolekassen i 1808 etter salg av kirkens blytak. Men i 1812 ble det bestemt at skoleskatt skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. Sagbruk skulle for eksempel betale inntil 15 rdlr, hasselverket 80 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, håndverkere 24 skill. I 1816 ble imidlertid ligningsreglene forandret, noe som medførte en skatteskjerpelse for brukseierne, som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne.
Med skoleloven av 1860 ble verk, bruk og fabrikker av en viss størrelse, pålagt å opprette skoler. For en del brukseiere, som til da hadde betalt skatt til bygdas skoler, lønte seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå Mjøndalen bruksskole (sagbrukene), Krokstadelvens bruksskole (spikerfabrikken), Stenbergs bruksskole (Steinberg hengsle) og i 1868 Solberg Spinderis bruksskole.
Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi "bruksungene" det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre inventar og mer allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere.
Kilde
- Artikkelen ble opprinnelig skrevet av Frode Caspersen, på nettstedene til Eiker Arkiv.
Bruksskolene i Nedre Eiker inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |