Bumerke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (betegnelser)
Linje 2: Linje 2:


Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel
Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel
* Runer (bl.a. «haglrune», hake, «gaffel», pil)
* Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
* Bokstaver og tall (bl.a. Ave Mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav»)
* Bokstaver og tall (bl.a. Ave Mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav»)
* Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
* Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)

Sideversjonen fra 23. mar. 2011 kl. 17:23

Et bumerke er et kjennetegn, i form av en grafisk figur, som iallfall fra middelalderen av, har blitt brukt av personer, eiere av gårder eller i senere år bedrifter (logo) og foreninger. Et bumerke har ingen bestemte farger og er bygget opp av enkle streker. Eierens initialer står ofte sammen med et bumerke i et segl, og det hender at initialene inngår i bumerkefiguren.

Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel

  • Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
  • Bokstaver og tall (bl.a. Ave Mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav»)
  • Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
  • Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks)
  • Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors», heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn)

Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i Hardanger og Sunnmøre. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening.


Litteratur

Norsk

Utenlandsk

  • C. G. Homeyer, Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870
  • H. Spruth: Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie, Neustadt a.d.A. 1960
  • Allan Tønnesen: Helsingørs bomærker, København 1968
  • Allan Tønnesen: «Bomerker og runer», Heraldisk Tidsskrift 51/23, København 1985
  • Tuve Skånberg: Glömda Gudstecken. Från fornkyrcklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003