Bumerke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (betegnelser)
(tilføyelser)
Linje 3: Linje 3:
Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel
Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel
* Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
* Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
* Bokstaver og tall (bl.a. Ave Mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav»)
* Bokstaver og tall (bl.a. khi rhomonogram, ave mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav», V som «sparre»)
* Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
* Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
* Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks)
* Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks, tang)
* Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors»,  heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn)
* Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors»,  heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn)


Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner  vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i [[Hardanger]] og [[Sunnmøre]]. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening.
Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner  vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i [[Hardanger]] og [[Sunnmøre]]. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening.
Bumerker var praktiske kjennetegn til bruk som motiv i segl, til bruk i stedet for underskrift, og til å risse, skjære eller hugge inn på bygninger, boller, fat og annet løsøre.
Det er usikkert hvor mye symbolsk mening som er blitt lagt i de enkelte bumerkefigurene. Hva figurene kan ha symbolisert for de enkelte eierne, er vanskelig å etterspore og har sannsynligvis vekslet med tid og sted. Den svenske pastoren Tuve Skånberg antar at så å si alle bumerkefigurene opprinnelig er religiøse, kristne symboler. Dette synspunktet er omstridt bl.a. fordi mange av figurene kjennes fra før-kristen tid og fra ikke-kristne land.





Sideversjonen fra 25. mar. 2011 kl. 10:10

Et bumerke er et kjennetegn, i form av en grafisk figur, som iallfall fra middelalderen av, har blitt brukt av personer, eiere av gårder eller i senere år bedrifter (logo) og foreninger. Et bumerke har ingen bestemte farger og er bygget opp av enkle streker. Eierens initialer står ofte sammen med et bumerke i et segl, og det hender at initialene inngår i bumerkefiguren.

Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel

  • Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
  • Bokstaver og tall (bl.a. khi rhomonogram, ave mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav», V som «sparre»)
  • Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
  • Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks, tang)
  • Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors», heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn)

Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i Hardanger og Sunnmøre. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening.

Bumerker var praktiske kjennetegn til bruk som motiv i segl, til bruk i stedet for underskrift, og til å risse, skjære eller hugge inn på bygninger, boller, fat og annet løsøre.

Det er usikkert hvor mye symbolsk mening som er blitt lagt i de enkelte bumerkefigurene. Hva figurene kan ha symbolisert for de enkelte eierne, er vanskelig å etterspore og har sannsynligvis vekslet med tid og sted. Den svenske pastoren Tuve Skånberg antar at så å si alle bumerkefigurene opprinnelig er religiøse, kristne symboler. Dette synspunktet er omstridt bl.a. fordi mange av figurene kjennes fra før-kristen tid og fra ikke-kristne land.


Litteratur

Norsk

Utenlandsk

  • C. G. Homeyer, Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870
  • H. Spruth: Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie, Neustadt a.d.A. 1960
  • Allan Tønnesen: Helsingørs bomærker, København 1968
  • Allan Tønnesen: «Bomerker og runer», Heraldisk Tidsskrift 51/23, København 1985
  • Tuve Skånberg: Glömda Gudstecken. Från fornkyrcklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003