Bumerke

Et bumerke er et kjennetegn, i form av en grafisk figur, som iallfall fra middelalderen av, har blitt brukt av personer, eiere av gårder eller i senere år bedrifter (logo) og foreninger. Et bumerke har ingen bestemte farger og er bygget opp av enkle streker. Eierens initialer står ofte sammen med et bumerke i et segl, og det hender at initialene inngår i bumerkefiguren.

Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel

• Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
• Bokstaver og tall (bl.a. khi rhomonogram, ave mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav», V som «sparre»)
• Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
• Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks, tang)
• Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors», heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn)

Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i Hardanger og Sunnmøre. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening.

Bumerker var praktiske kjennetegn til bruk som motiv i segl, til bruk i stedet for underskrift, og til å risse, skjære eller hugge inn på bygninger, boller, fat og annet løsøre.

Det er usikkert hvor mye symbolsk mening som er blitt lagt i de enkelte bumerkefigurene. Hva figurene kan ha symbolisert for de enkelte eierne, er vanskelig å etterspore og har sannsynligvis vekslet med tid og sted. Den svenske pastoren Tuve Skånberg antar at så å si alle bumerkefigurene opprinnelig er religiøse, kristne symboler. Dette synspunktet er omstridt bl.a. fordi mange av figurene kjennes fra før-kristen tid og fra ikke-kristne land.

Litteratur

Norsk

• Sivert Aarflot: «Om nogle af Hovedkaraktererne iblandt de saakaldte gamlævis Bumærkji, som ellers heder Runebogstaver,» Norsk Landboeblad 1811
• H. J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
• Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», Årbok 1902 for Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring, Kristiania 1903
• Lars Kindem: Vossaboki 2, Voss 1933-38 (nytt opplag 1981)
• Johan Koren Wiberg: «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10, Bergen 1935
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
• K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
• Hans Krag: «Tømmermerker og bomerker», Heraldisk Tidsskrift 1/53, København 1960
• Hans Krag: «Nogen norske seglmerker», Heraldisk Tidsskrift 1/157, København 1961
• Jakob H. Vik: «Bumerke frå Kvam i Hordaland», Hardanger Historielags tilleggskrift nr 13, Øystese 1962
• Albert Joleik: Soga om Flora, Flora 1980, med bumerker tilrettelagt av Anders J. Moen
• Kristian A. Bentsen: «Merker og bumerker», Agder historielags årsskrift nr 46, Kristiansand S 1968
• Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005)
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010

Utenlandsk

• C. G. Homeyer, Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870
• H. Spruth: Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie, Neustadt a.d.A. 1960
• Allan Tønnesen: Helsingørs bomærker, København 1968
• Allan Tønnesen: «Bomerker og runer», Heraldisk Tidsskrift 51/23, København 1985
• Tuve Skånberg: Glömda Gudstecken. Från fornkyrcklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003