Bygdøy kongsgård

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. mai 2008 kl. 13:26 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''Bygdøy kongsgård''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av kongefamilien og ligger på Bygdøy i Oslo. Gården ble gitt som morgengave av [[Håkon V Magn...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Bygdøy kongsgård eller Bygdø kongsgård er en gård som eies av kongefamilien og ligger på Bygdøy i Oslo. Gården ble gitt som morgengave av Håkon V Magnusson til hans hustru Eufemia av Rügen i 1305, og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1733 av stattholder Christian Rantzau i forbindelse med Christian VIs reise i Norge. Den har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig.

Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen ble gården brukt som sommerbolig for stattholdere og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. Christian Frederik bodde der sommeren og høsten 1814, inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot Stortingets deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den 10. oktober 1814.

I de første tiårene av 1800-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Karl III Johan stoppet dette da han i 1837 kjøpte gården fra staten. Hans sønnesønn Karl IV solgte den tilbake til staten i 1863, mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også Oscarshall på kongsgårdens eiendom. Broren Oscar II opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i 1881 etablerte han verdens første friluftsmuseum, Oscar IIs bygningssamling, på gårdens eiendom. Bygningen, blant dem Gol stavkirke, ble i 1907 gitt til Norsk Folkemuseum.

Etter 1905 ble hovedbygningen modernisert, og både Haakon VII og Olav V brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av 1900-tallet at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I 2004 måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.

Eiendommen ble i 2003 overført til Norsk Folkemuseum, som holder til på naboeiendommen. Harald V sa fra seg bruksretten til gården og gårdsbygningene, mens kongefamilien beholdt hovedbygningene, den private parken og servicebygningene. I 2007 gav regjeringen en restaurering og oppgradering av skogparken Dronningberget med Seterhytten, som tilhører kongsgården, i gave i forbindelse med kongeparets syttiårsdager.