Bygdesaga på Fossum (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Nils Steinar Våge flyttet siden Bekkesaga på Fossum (Skedsmo) til Bygdesaga på Fossum (Skedsmo)) |
(Korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''' | '''Bygdeesaga på [[Fossum (Skedsmo)|Fossum]]''' gård i [[Skedsmo]] ble bygd i [[1670]]. Denne [[Oppgangssag|oppgangssaga]] lå ved [[Ringnesbekken]] som rant over gården, og som hadde sitt utspring i [[Gjerdrum allmenning]]. Vannfallet var lite, men når det var god flom, kunne en i en sesong skjære opp til 3000 bord. | ||
I Stattholderregnskapet 1685 blir det opplyst at bruket har «en ringe sag og kvern». Saga og kverna fulgte med da Fossum ble solgt i 1785. I 1798 var saga en [[Leksikon: sagbruksprivilegier|privilegert sag]], og hadde et tildelt kvantum på 3750 bord. Jordavgifta i 1802 forteller at det "forhen har stått en sag" ved bekken, men den var nå borte. | I Stattholderregnskapet 1685 blir det opplyst at bruket har «en ringe sag og kvern». Saga og kverna fulgte med da Fossum ble solgt i 1785. I 1798 var saga en [[Leksikon: sagbruksprivilegier|privilegert sag]], og hadde et tildelt kvantum på 3750 bord. Jordavgifta i 1802 forteller at det "forhen har stått en sag" ved bekken, men den var nå borte. | ||
Sideversjonen fra 15. mai 2018 kl. 08:27
Bygdeesaga på Fossum gård i Skedsmo ble bygd i 1670. Denne oppgangssaga lå ved Ringnesbekken som rant over gården, og som hadde sitt utspring i Gjerdrum allmenning. Vannfallet var lite, men når det var god flom, kunne en i en sesong skjære opp til 3000 bord.
I Stattholderregnskapet 1685 blir det opplyst at bruket har «en ringe sag og kvern». Saga og kverna fulgte med da Fossum ble solgt i 1785. I 1798 var saga en privilegert sag, og hadde et tildelt kvantum på 3750 bord. Jordavgifta i 1802 forteller at det "forhen har stått en sag" ved bekken, men den var nå borte.
|
Litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.