Bygg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Tidligere var det vanlig med en blanding av bygg og [[havre]], som var kjent som [[Leksikon:Halvbygg|halvbygg]] eller [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. | Tidligere var det vanlig med en blanding av bygg og [[havre]], som var kjent som [[Leksikon:Halvbygg|halvbygg]] eller [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. | ||
I [[Nord-Norge]] ble bygg tidligere kalt [[Leksikon:Skottekorn]]. | I [[Nord-Norge]] ble bygg tidligere kalt [[Leksikon:Skottekorn|skottekorn]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== |
Sideversjonen fra 14. jan. 2014 kl. 12:14
Bygg (Hordeum vulgare L.) er en av de viktigste kornartene. På verdensbasis er den nummer fire i dyrkingsomfang, etter mais, hvete og ris. I Norge dyrkes det bygg på omkring halvparten av kornarealet. Den er godt egne til dyrking i kalde områder, ettersom den har kortere veksttid enn andre kornarter. Den ble introdusert i Norden i yngre steinalder.
Kornet brukes til mat, dyrefôr og til malt i ølbrygging. Det meste av byggen som dyrkes i Norge brukes til fôr. Selv om bygg anbefales i mat brukes det nokså lite av det i Norge. Et tilfelle hvor man kan finne det er som innblanding i spesialbrød. I en tradisjonell matrett fra Hardanger, hakkastein, blandes kjøtt med kokte byggkorn. Tidligere var det langt mer utbredt å bruke bygg i maten, særlig i grøt og flatbrød. Man lagde også brødgrøt, en osteerstatning bestående av melk, mysesmør og byggmel.
Malt til ølbrygging krever store, ensarta partier slik at maltingsprosessen blir jevn for hele partiet. I Norge er det vanskelig å få slike partier, så maltbygg blir derfor helst importert.
Tidligere var det vanlig med en blanding av bygg og havre, som var kjent som halvbygg eller blandkorn.
I Nord-Norge ble bygg tidligere kalt skottekorn.
Kilder
- Bygg i Store norske leksikon