Carl Adolph Dahl: Forskjell mellom sideversjoner
(mer info) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Carl Adolph Dahl portrett.jpg|Portrett av Carl Adolph Dahl. Portrettet er en kopi av et eldre maleri, og er laget av P. Meidell omkr. 1860.|Eidsvoll 1814}} | {{thumb|Carl Adolph Dahl portrett.jpg|Portrett av Carl Adolph Dahl. Portrettet er en kopi av et eldre maleri, og er laget av P. Meidell omkr. 1860.|Eidsvoll 1814}} | ||
'''[[Carl Adolph Dahl]]''' (født [[11. august]] [[1769]] i [[Sokndal kommune|Sokndal]], død [[3. juni]] [[1819]] i [[Halden|Fredrikshald]]) var jurist og [[Eidsvollsmann]]. | '''[[Carl Adolph Dahl]]''' (født [[11. august]] [[1769]] i [[Sokndal kommune|Sokndal]], død [[3. juni]] [[1819]] i [[Halden|Fredrikshald]]) var jurist og [[Eidsvollsmann]]. | ||
Han var sønn av Tallak Ommundsson Dahl og Gunhild Carlsdotter Løvaas, og ble født på strandstedet [[Åve (Rekefjord)|Åve]] i [[Rekefjord]]. | |||
Han var gift med Johanne Theodore Stang fra Fredrikshald. De fikk barna Carl Theodor (1802–1862) og Anine Gunhilde (1805–1842), og har etterkommere mange steder i Norge. Ved [[folketellinga 1801]] bodde de i [[Tønsberg]]. Han var da byfogd og byskriver i Tønsberg og [[Holmestrand]]. | Han var gift med Johanne Theodore Stang fra Fredrikshald. De fikk barna Carl Theodor (1802–1862) og Anine Gunhilde (1805–1842), og har etterkommere mange steder i Norge. Ved [[folketellinga 1801]] bodde de i [[Tønsberg]]. Han var da byfogd og byskriver i Tønsberg og [[Holmestrand]]. | ||
I | I 1791 avla Dahl juridisk embetseksamen ved [[Københavns Universitet]]. Han hadde på forhånd jobba på kontoret til sorenskrivere i [[Idd og Marker sorenskriverembete|Idd og Marker]]. I 1803 kom han så til Fredrikshald som [[byfogd]] og [[sorenskriver]] i Fredrikshald (Halden). | ||
Den 3. april 1814 ble han [[Valg til Riksforsamlinga 1814 i Halden|valgt som representant]] for byen til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Under forhandlingene var han en av de få som ikke knytta seg til verken [[unionspartiet]] eller [[selvstendighetspartiet]]. Både i 1814 og tida etter ble han beskyldt for å virke for både svenskene og [[Christian Frederik]] samtidig. | |||
Dahl var bosatt på [[Vevlen (Halden)|Vevlen]], en lystgård ved [[Idd kirke]]. Han hadde også en bygård ved det som i dag er [[Wiels plass (Halden)|Wiels plass]]. Sistnevnte fikk med i [[bybrannen i Halden 1817|bybrannen i 1817]]. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
| Linje 16: | Linje 22: | ||
* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I11536&tree=Eidsvollsmenn Carl Adolph Dahl] på Eidsvollsmennenes etterkommere | * [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I11536&tree=Eidsvollsmenn Carl Adolph Dahl] på Eidsvollsmennenes etterkommere | ||
* {{folketelling|pf01058282001107|Carl Adolph Dahl|1801|Tønsberg prestegjeld}} | * {{folketelling|pf01058282001107|Carl Adolph Dahl|1801|Tønsberg prestegjeld}} | ||
* {{De kom fra alle kanter}}. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
Sideversjonen fra 18. nov. 2016 kl. 12:17
Carl Adolph Dahl (født 11. august 1769 i Sokndal, død 3. juni 1819 i Fredrikshald) var jurist og Eidsvollsmann.
Han var sønn av Tallak Ommundsson Dahl og Gunhild Carlsdotter Løvaas, og ble født på strandstedet Åve i Rekefjord.
Han var gift med Johanne Theodore Stang fra Fredrikshald. De fikk barna Carl Theodor (1802–1862) og Anine Gunhilde (1805–1842), og har etterkommere mange steder i Norge. Ved folketellinga 1801 bodde de i Tønsberg. Han var da byfogd og byskriver i Tønsberg og Holmestrand.
I 1791 avla Dahl juridisk embetseksamen ved Københavns Universitet. Han hadde på forhånd jobba på kontoret til sorenskrivere i Idd og Marker. I 1803 kom han så til Fredrikshald som byfogd og sorenskriver i Fredrikshald (Halden).
Den 3. april 1814 ble han valgt som representant for byen til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Under forhandlingene var han en av de få som ikke knytta seg til verken unionspartiet eller selvstendighetspartiet. Både i 1814 og tida etter ble han beskyldt for å virke for både svenskene og Christian Frederik samtidig.
Dahl var bosatt på Vevlen, en lystgård ved Idd kirke. Han hadde også en bygård ved det som i dag er Wiels plass. Sistnevnte fikk med i bybrannen i 1817.
Galleri
C.A. og C.T. Dahls gravminne på Os gravlund.Foto: Siri Johannessen (2010).
Wrcr.JPG)
Kilder
- Carl Dahl i Store norske leksikon
- Carl Adolph Dahl på Eidsvollsmennenes etterkommere
- Carl Adolph Dahl i folketelling 1801 for Tønsberg prestegjeld fra Digitalarkivet
- Mal:De kom fra alle kanter.