Carl Ferdinand Andresen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre| Carl Ferdinand Andresen utnevnelse notis Aftenposten 1869.jpg|Notis i Aftenposten 8. juli 1869 om utnevnelsen av Carl Ferdinand Andresen til direktør for Kongsberg Sølvverk.|}} | {{thumb høyre| Carl Ferdinand Andresen utnevnelse notis Aftenposten 1869.jpg|Notis i Aftenposten 8. juli 1869 om utnevnelsen av Carl Ferdinand Andresen til direktør for Kongsberg Sølvverk.|}} | ||
'''[[Carl Ferdinand Andresen]]''' (1824–90) var bergverksingeniør og sølvverksdirektør. Han var født i Christiania som sønn av bankier og kjøpmann Nicolai Andresen (1781–1861) og Engel Johanne Christiane Reichborn (1790–1826). Han var gift med Karen, født Nielsen (1832-1916), og var bror av kjøpmann og tobakksfabrikant | '''[[Carl Ferdinand Andresen]]''' (1824–90) var bergverksingeniør og sølvverksdirektør. Han var født i Christiania som sønn av bankier og kjøpmann Nicolai Andresen (1781–1861) og Engel Johanne Christiane Reichborn (1790–1826). Han var gift med Karen, født Nielsen (1832-1916), og var bror av kjøpmann og tobakksfabrikant Johan Henrik Andresen (1815-74), oldefar til tobakkfabrikkeier Johan Henrik Andresen (1930-2011). | ||
Carl Ferdinand Andresen tok eksamen som cand. min. ved universitetet i Kristiania 1846. Hans avsluttende oppgave hadde tittelen ''Beskrivelse av Omgangsmaaden ved Scheidningen af den i Armen og Kongens Grube vundne Erts''. Etter endt studium arbeidet han ved private bergverk, før han i 1849 ble han aspirant ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Her hadde han de kommende årene hadde en rekke posisjoner. Andresen var en periode også bestyrer for Vinoren sølvgruver i Svene nord for Kongsberg. | Carl Ferdinand Andresen tok eksamen som cand. min. ved universitetet i Kristiania 1846. Hans avsluttende oppgave hadde tittelen ''Beskrivelse av Omgangsmaaden ved Scheidningen af den i Armen og Kongens Grube vundne Erts''. Etter endt studium arbeidet han ved private bergverk, før han i 1849 ble han aspirant ved [[Kongsberg Sølvverk]]. Her hadde han de kommende årene hadde en rekke posisjoner. Andresen var en periode også bestyrer for Vinoren sølvgruver i Svene nord for Kongsberg. |
Sideversjonen fra 27. sep. 2012 kl. 19:36
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre
Carl Ferdinand Andresen (1824–90) var bergverksingeniør og sølvverksdirektør. Han var født i Christiania som sønn av bankier og kjøpmann Nicolai Andresen (1781–1861) og Engel Johanne Christiane Reichborn (1790–1826). Han var gift med Karen, født Nielsen (1832-1916), og var bror av kjøpmann og tobakksfabrikant Johan Henrik Andresen (1815-74), oldefar til tobakkfabrikkeier Johan Henrik Andresen (1930-2011).
Carl Ferdinand Andresen tok eksamen som cand. min. ved universitetet i Kristiania 1846. Hans avsluttende oppgave hadde tittelen Beskrivelse av Omgangsmaaden ved Scheidningen af den i Armen og Kongens Grube vundne Erts. Etter endt studium arbeidet han ved private bergverk, før han i 1849 ble han aspirant ved Kongsberg Sølvverk. Her hadde han de kommende årene hadde en rekke posisjoner. Andresen var en periode også bestyrer for Vinoren sølvgruver i Svene nord for Kongsberg.
Andresen ble førstedirektør ved Kongsberg Sølvverk (sølvverksdirektør) i 1869. Han kom da fra stilling som såkalt tredjedirektør ved Sølvverket, og geschworner i Østre Søndenfjeldske Bjergdistrikt. Stillingen som sølvverksdirektør hadde han til 1885. Fra 1885 var Andresen tollkasserer i Arendal.
I folketellingen for 1865 er han oppført med adresse Ekermogaden på Kongsberg sammen med kone og tre barn. Han hadde da tittel som sølvverksbestyrer.
1866-67 var Andresen ordfører i Kongsberg, etter å ha vært varaordfører 1865-66. Han representerte Kongsberg på Stortinget 1871-73, samt 1880-82 som vararepresentant.
Andresen døde i Arendal. Han er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Om Andresen hos NSD.
- Om slekten Andresen hos snl.no.
- Ordførere i Kongsberg kommune.
- Folketellingen 1865.
- Opplysninger fra Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum 17.09.12.
- Aftenposten 8. juli 1869.