Carl Hagman: Forskjell mellom sideversjoner

1 039 byte lagt til ,  21. mar. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Carl Hagman.jpeg|Carl Hagman i et rollebilde fra operaen ''Carmen''|Ukjent (1903)}}
{{thumb|Carl Hagman.jpeg|Carl Hagman i et rollebilde fra operaen ''Carmen''|Ukjent (1903)}}
'''[[Carl Hagman|Carl August Marcelliussen Hagman]]''' (født 16. september 1872 i [[Tjølling]], død 6. desember 1940 i Oslo) var operasanger (tenor). Han var sønn av skredder Marcellius Hagman fra [[Jönköping]] i Sverige og Nette Marie Davidsdatter fra bruk nummer 7 under gården [[Skalleberg Nordre]] i Tjølling. Carl Hagman var den andre ektemannen til Maren Aagård Lohrbauer, f. Strøm (1861-1933).
'''[[Carl Hagman|Carl August Marcelliussen Hagman]]''' (født 16. september 1872 i [[Tjølling]], død 6. desember 1940 i [[Oslo]]) var operasanger (tenor). Han var sønn av skredder Marcellius Hagman fra Jönköping i Sverige og Nette Marie Davidsdatter fra bruksnummer 7 under gården Skalleberg Nordre i Tjølling. Carl Hagman var den andre ektemannen til Maren Aagård Lohrbauer, f. Strøm (1861-1933).


Han startet sin musikalske karriere i [[Larvik Sangforening]]. Hagman var én av de bærende krefter innen norsk [[opera]] omkring 1900. Han studerte blant annet for Fritz Arlberg og John Forsell i Stockholm, og for Schmidt-Keyser i Berlin. Hagman debuterte i 1897 på [[Christiania Theater]]. 1900–1904 og 1908–1912 var han ved [[Nationaltheatret]] i [[Kristiania]] og ved Stockholmsoperaen fra 1908.  
Han var én av Norges mest ledende operasangere på begynnelsen av 1900-tallet. Hagman startet sin musikalske karriere i Larvik Sangforening. Hans første lærer var den kjente pedagogen Hildur Schirmer. Hagman studerte senere under dyktige utenlandske lærere. Hagman debuterte i 1897 på Christiania Theater. Han var fra 1900 tilknyttet [[Nationaltheatret]] i Kristiania, der han medvirket i fjorten oppsetninger fram til 1911.  


Hagman holdt i 1913 en konsert i Universitets festsal, som brøt den gjengse praksisen ved sangkonserter gjennom at han framførte hele programmet til orkesterledsagelse og at alt som het klaveruttog var utelukket. Karl Nissen skrev blant annet følgende: «Det er glædeligt, naar en kunstner foruden de økonomiske fordringer til en konsert ogsaa har de kunstneriske, at han beholder orkestret, hvor saa skal være. Men dette har vi ikke vært vant til hos sangere.»  
Hagman holdt i 1913 en konsert i Universitets festsal, som brøt den gjengse praksisen ved sangkonserter gjennom at han framførte hele programmet til orkesterledsagelse og at alt som het klaveruttog var utelukket. Karl Nissen skrev blant annet følgende: «Det er glædeligt, naar en kunstner foruden de økonomiske fordringer til en konsert ogsaa har de kunstneriske, at han beholder orkestret, hvor saa skal være. Men dette har vi ikke vært vant til hos sangere.»  


Hagman spilte også inn mange grammofonplater, bl.a. for The Gramophone Company.  
Blant Hagmans mest kjente roller var Don José i ''Carmen'', Lohengrin, Linkerton i ''Madame Butterfly'', Faust og Radames i ''Aida''.
   
   
==Roller==
Han spilte også inn mange grammofonplater, blant annet for The Gramophone Company.
*Don Ottavio i ''Don Juan''
*Erik i ''en flygende hollender''*Lohengrin
*Sigmund i ''Valkyrien''
*Masaniello i ''Den stumme i Portici''
*Vasco da Gama i ''Afrikanerinnen''
*Don Jose i ''Carmen''
*Faust
*Wilhelm Meister i ''Mignon''
*Riccardo i ''Maskeballet''
*Pinkerton i ''Madame Butterfly''


==Kritikker==
==Kritikker==
Linje 26: Linje 16:


Hagman skrev en lang artikkel i ''Politiken'', der han imøtegikk sine kritikere. Han fortalte at han led av luftrørskatarr og naturligvis skulle ha avlyst konserten. Ettersom orkestret en lang tid i forveien hadde stilt seg til disposisjon, ville han ikke i siste øyeblikk trekke engasjementet tilbake.
Hagman skrev en lang artikkel i ''Politiken'', der han imøtegikk sine kritikere. Han fortalte at han led av luftrørskatarr og naturligvis skulle ha avlyst konserten. Ettersom orkestret en lang tid i forveien hadde stilt seg til disposisjon, ville han ikke i siste øyeblikk trekke engasjementet tilbake.
Et hardnakket halsonde tvang Hagman til å trekke seg tilbake som sanger.
I en nekrolog skrevet av signaturen ''RM'' i ''Aftenpostens'' utgave av 9. desember 1940 stod blant annet følgende: «Stemmen var i hans beste tid ualmindelig stor og velklingende. Den eiet i høit leie en blank, metallisk slagkraft som bar igjennom det tetteste orkester. Han viste en god scenisk og musikalsk opfatning av de roller han fikk å utføre og var i det hele meget populær i teater- og musikkverdenen. Hans gode utseende, den ranke, prektige skikkelsen gjorde også sitt.»


==Som næringsdrivende==
==Som næringsdrivende==
{{thumb|Stortingsgata 8.jpg|Stortingsgaten 8 - bygningen til ''Hotell Boulevard''|Thorkel Jens Thorkelsen}}
{{thumb|Stortingsgata 8.jpg|Stortingsgaten 8 - bygningen til ''Hotell Boulevard''|Thorkel Jens Thorkelsen}}
«Aktieselskapet Træsko» ble 5. november 1915 anmeldt til firmaregisteret. Hagman var formann i direksjonen. Selskapets kontor lå på Ski.
«Aktieselskapet Træsko» ble i et brev datert 5. november 1915 anmeldt til firmaregisteret. Hagman var formann i direksjonen. Selskapets kontor lå på Ski.
 
«Aktieselskapet Hag-Ho» ble i et brev datert 3. juni 1916 anmeldt til firmaregisteret. Selskapets formål var kjøp og salg av faste eiendommer samt utnyttelsen av disse. Hagman hadde blitt valgt til ett av selskapets to styremedlemmer. Selskapets kontor lå i Asker.
 
Det ble i et brev datert 30. mars 1920 anmeldt til [[Christiania magistrat|Kristiania magistrat]] at kommandittselskapet «Paulsson & Co.» gikk over til å bli et fullt ansvarlig firma. Ansvarlige innehavere var John Anthon Juhler Paulsson og Carl Hagman. Det var Hagman som innehadde firmaets prokura.


Ved kontrakt av 25. februar 1929 kjøpte Hagman og hustruen ''Hotell Boulevard'' i Stortingsgaten i Oslo av fru Langbeck for 98.000 kr. Av dette beløpet ble 70.000 kr. betalt kontant ved overtakelsen i mai samme år, mens resten skulle betales i terminer. Hagman nektet imidlertid å betale de to siste terminene av kjøpesummen, ettersom han hevdet at det var visse mangler ved hotellet, som han ikke var blitt gjort kjent med, samt at hotellet under den forrige eieren hadde fått et dårlig renommé, som han heller ikke hadde vært oppmerksom på.
Ved kontrakt av 25. februar 1929 kjøpte Hagman og hustruen ''Hotell Boulevard'' i Stortingsgaten i Oslo av fru Langbeck for 98.000 kr. Av dette beløpet ble 70.000 kr. betalt kontant ved overtakelsen i mai samme år, mens resten skulle betales i terminer. Hagman nektet imidlertid å betale de to siste terminene av kjøpesummen, ettersom han hevdet at det var visse mangler ved hotellet, som han ikke var blitt gjort kjent med, samt at hotellet under den forrige eieren hadde fått et dårlig renommé, som han heller ikke hadde vært oppmerksom på.
Linje 51: Linje 49:


{{DEFAULTSORT:Hagman, Carl}}
{{DEFAULTSORT:Hagman, Carl}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Sangere]]
[[Kategori:Opera]]
[[Kategori:Opera]]
Linje 57: Linje 56:
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Fødsler i 1872]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
{{bm}}