Cathrine Hambro (1890–1979): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lege fra bergen med virke i bl.a. Korea)
 
(just.)
Linje 9: Linje 9:


== Organisasjonsliv og politisk virke ==
== Organisasjonsliv og politisk virke ==
Hambro var formann i [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]] mellom 1934 og 1936.  
Hambro var lokalpolitiker og medlem av bystyret i Bergen og Oslo, og herredsstyret i Aker.


Hun var også lokalpolitiker og medlem av bystyret i Bergen og Oslo, og herredsstyret i Aker.  
Hun var medlem av [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]], der hun var formann mellom 1934 og 1936.  


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 16:50

Angelique Cathrine Hambro (født 17. februar 1890 i Bergen, død 29. oktober 1979 i Oslo) var lege og spesialist i lungesykdommer. Hun hadde privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.

Foreldrene var kvinnesaksforkjemper Nicoline Christine, født Harbitz, og skolebestyrer Edvard Isak Hambro. Cathrine hadde tre eldre søsken: Elise, som ble rektor, Carl Joakim, mest kjent som stortingspresident, og Astrid, som ble lærer. Familien bodde i Muségaten, som nå er en del av Rådstuplass.

Legegjerning i inn- og utland

I folketellingen for 1910 er Hambro oppført som stud. filol., mens hun i 1912 er stud. med. Hun var ferdig lege i 1917 og ble spesialist i lungesykdommer seks år senere. I folketellingen for 1920 hadde hun legepraksis ved Mesnalien kursted i Ringsaker. Senere hadde hun privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.

I 1960 solgte hun praksisen og dro til Korea, der hun først jobbet på Norsk Koreaforenings barnesykehus. Senere fikk hun bygd et sykehjem for tuberkuløse i Korea, etter en privat innsamlingsturné i hjemlandet. Hun arbeidet også for syke og hjemløse i Formosa (Taiwan).

Organisasjonsliv og politisk virke

Hambro var lokalpolitiker og medlem av bystyret i Bergen og Oslo, og herredsstyret i Aker.

Hun var medlem av Norges Yrkeskvinners Landsforbund, der hun var formann mellom 1934 og 1936.

Kilder og litteratur