Cathrine Hambro (1890–1979): Forskjell mellom sideversjoner
(just.) |
(litt ekstra) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Organisasjonsliv og politisk virke == | == Organisasjonsliv og politisk virke == | ||
Hambro var lokalpolitiker og | Hambro var lokalpolitiker for [[Høyre]], og senere for [[Kristelig Folkeparti|Kristelig folkeparti]], og satt i Bergen og Oslo bystyrer og Aker herredsstyre. | ||
I 1934 ble Hambro introdusert for [[Oxfordbevegelsen]], som Helje Kringlebotn Sødal har kalt "Frelsesarmeen for overklassen".<ref>Sødal: 15</ref> Både Cathrine og broren Carl Joakim var aktive i bevegelsen. | |||
Hambro var også medlem av [[Norges Yrkeskvinners Landsforbund]], der hun var formann mellom 1934 og 1936. | |||
== Utgivelser == | |||
* Hambro, Cathrine: ''Det kristelige folkeparti og politikken''. Utg. C. Hambro. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021040648578}}. | |||
* Hambro, Cathrine: Hvorfor jeg tror på Oxford-bevegelsen. I: ''Hvorfor jeg tror på Oxford bevegelsen''. Utg. Blix. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071808066}}. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 17: | Linje 24: | ||
* {{Hbr1-1|pf01105551077697|Cathrine Hambro}} | * {{Hbr1-1|pf01105551077697|Cathrine Hambro}} | ||
* ''Aftenposten 1979.11.01''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19791101_120_503_1|side=24}}. | * ''Aftenposten 1979.11.01''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19791101_120_503_1|side=24}}. | ||
* Sødal, Helje Kringlebotn: ''Norge i brann''. Utg. Cappelen Damm akademisk. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021010607520}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Hambro, Cathrine}} | {{DEFAULTSORT:Hambro, Cathrine}} | ||
Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 17:12
Angelique Cathrine Hambro (født 17. februar 1890 i Bergen, død 29. oktober 1979 i Oslo) var lege og spesialist i lungesykdommer. Hun hadde privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.
Foreldrene var kvinnesaksforkjemper Nicoline Christine, født Harbitz, og skolebestyrer Edvard Isak Hambro. Cathrine hadde tre eldre søsken: Elise, som ble rektor, Carl Joakim, mest kjent som stortingspresident, og Astrid, som ble lærer. Familien bodde i Muségaten, som nå er en del av Rådstuplass.
Legegjerning i inn- og utland
I folketellingen for 1910 er Hambro oppført som stud. filol., mens hun i 1912 er stud. med. Hun var ferdig lege i 1917 og ble spesialist i lungesykdommer seks år senere. I folketellingen for 1920 hadde hun legepraksis ved Mesnalien kursted i Ringsaker. Senere hadde hun privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.
I 1960 solgte hun praksisen og dro til Korea, der hun først jobbet på Norsk Koreaforenings barnesykehus. Senere fikk hun bygd et sykehjem for tuberkuløse i Korea, etter en privat innsamlingsturné i hjemlandet. Hun arbeidet også for syke og hjemløse i Formosa (Taiwan).
Organisasjonsliv og politisk virke
Hambro var lokalpolitiker for Høyre, og senere for Kristelig folkeparti, og satt i Bergen og Oslo bystyrer og Aker herredsstyre.
I 1934 ble Hambro introdusert for Oxfordbevegelsen, som Helje Kringlebotn Sødal har kalt "Frelsesarmeen for overklassen".[1] Både Cathrine og broren Carl Joakim var aktive i bevegelsen.
Hambro var også medlem av Norges Yrkeskvinners Landsforbund, der hun var formann mellom 1934 og 1936.
Utgivelser
- Hambro, Cathrine: Det kristelige folkeparti og politikken. Utg. C. Hambro. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hambro, Cathrine: Hvorfor jeg tror på Oxford-bevegelsen. I: Hvorfor jeg tror på Oxford bevegelsen. Utg. Blix. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Cathrine Hambro i Historisk befolkningsregister
- Aftenposten 1979.11.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sødal, Helje Kringlebotn: Norge i brann. Utg. Cappelen Damm akademisk. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sødal: 15