Cathrine Hambro (1890–1979)

Angelique Cathrine Hambro (født 17. februar 1890 i Bergen, død 29. oktober 1979 i Oslo) var lege og spesialist i lungesykdommer. Hun hadde privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.

Foreldrene var kvinnesaksforkjemper Nicoline Christine, født Harbitz, og skolebestyrer Edvard Isak Hambro. Cathrine hadde tre eldre søsken: Elise, som ble rektor, Carl Joakim, mest kjent som stortingspresident, og Astrid, som ble lærer. Familien bodde i Muségaten, som nå er en del av Rådstuplass.

Legegjerning i inn- og utland

I folketellingen for 1910 er Hambro oppført som stud. filol., mens hun i 1912 er stud. med. Hun var ferdig lege i 1917 og ble spesialist i lungesykdommer seks år senere. I folketellingen for 1920 hadde hun legepraksis ved Mesnalien kursted i Ringsaker. Senere hadde hun privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.

I 1960 solgte hun praksisen og dro til Korea, der hun først jobbet på Norsk Koreaforenings barnesykehus. Senere fikk hun bygd et sykehjem for tuberkuløse i Korea, etter en privat innsamlingsturné i hjemlandet. Hun arbeidet også for syke og hjemløse i Formosa (Taiwan).

Organisasjonsliv og politisk virke

Hambro var lokalpolitiker og medlem av bystyret i Bergen og Oslo, og herredsstyret i Aker.

Hun var medlem av Norges Yrkeskvinners Landsforbund, der hun var formann mellom 1934 og 1936.

Kilder og litteratur

• Cathrine Hambro i Historisk befolkningsregister
• Aftenposten 1979.11.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.