Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
== Idrettspolitiske motsetninger == | == Idrettspolitiske motsetninger == | ||
Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske | Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv. | ||
Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. | Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon. | ||
== Kjenn Ditt Land == | == Kjenn Ditt Land == | ||
Sideversjonen fra 4. okt. 2021 kl. 08:34
Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, eller bare Cantralforeningen ble stiftet 15. mars 1861 og ble som den første landsomfattende idrettsorganisasjonen i Norge en forløper til Norges Idrettsforbund.
Bakgrunn
Bakgrunnen for opprettelsen av organisasjonen var en oppblomstring av skytterlag opp mot 1861. Det hadde tidligere eksistert skytterlag, men nytt for denne perioden var at idretten, det vil si selve skytingen ble tillagt større verdi enn det sosiale aspektet ved å samles i lag. Bakgrunnen for denne oppblomstringen kan ha vært den utenrikspolitiske usikkerheten og utbredelse av en nasjonalpolitisk bevissthet. Skyting hadde dessuten fått en bred tilslutning i folket, noe som kom til uttrykk i skolens læreplaner. Det var også rundt midten av 1800-tallet at den allmenne verneplikten ble gjort gjeldende, det betydde at staten så en verdi i at folket ble oppøvd i rifleskyting. Medlemmer av skytterlag kunne få redusert tjenestetiden, noe som av mange ble brukt som et lokkemiddel for å trekke medlemmer.
Virke
Centralforeningenarbeidet den første tiden med å både fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene. Den oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping, og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubber. I 1870 tok foreningen initiativ til å opprette Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Våpenbruk (senere Statens gymnastikkskole), og forløper til Norges Idrettshøgskole, fra 1968.
Fra høsten 1881 var det stadig flere innen skyttervirksomheten som brøt ut av Centralforeningen da denne hadde en konservativ og unionstro ledelse. Bakgrunnen for samlagene lå i de urolige politiske forholdene i landet, sentrale og underliggende årsaker var strid mellom storting og regjering om samfunnsmakten og unionsspørsmålet som ble stadig mer aktuelt de siste par tiåra av 1800-tallet. Utbryterne dannet folkevæpningssamlag, som engasjerte seg sterkt på Venstres side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.
Bare idrett
Fra 1890 ble det stiftet særforbund for de enkelte idretter, og fra 1893 het foreningen Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, etter at skyttervirksomheten dette året ble utskilt og slått sammen med folkevæpningssamlagene som hadde brutt ut rundt 1881 i Det frivillige Skyttervesen. Dette ble vedtatt av Stortinget, blant årsakene var nok at det ikke var ønskelig med væpning av befolkningen basert på politisk tilhørighet og behov for å samordne virksomheten.
Særforbundene, som opprinnelige sto utenfor Centralforeningen, slo seg sammen med denne i 1910 og dannet Norges Riksforbund for Idræt, med lover vedtatt av Stortinget.
Idrettspolitiske motsetninger
Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv.
Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon.
Kjenn Ditt Land
Som følge av den idrettspolitiske striden, gikk Centralforeningen i 1917 ut av Riksforbundet for idrett og gikk over til å fronte friluftslivet i Norge, og fikk fra 1923 navnet Kjenn Ditt Land. Denne drev sin virksomhet fram til 1966.
Fra foreningens aktiviteter
Alle bilder er fra Seeberg, F.G. (Frantz Gustav): Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911. Utg. Moestue. Kristiania. 1911.
Sommer
Spydkast
Roing
Klatring
Hindersvømming
Sprang fra vindu
Vinter
Norgesmester Rudolf Gundersen
Kunstløp, pardans
Hurtigløp på skøyter
Skistue ved Gråkallen
Kilder
- Centralforeningen i Store norske leksikon
- Historikk hos Norges Idrettsforbund
- Seeberg, F.G. (Frantz Gustav): Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911. Utg. Moestue. Kristiania. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.