Christen Schmidt: Forskjell mellom sideversjoner
m (leveår for sønnen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Christen Schmidt.jpg|Portrett av Christen Scmidt, malt av Schilling i 1802.}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Christen Schmidt gravminne Gamlebyen gravlund.jpg|Gravminnet til Christen Schmidt og hans første kone, Petronelle Lemmich, på Gamlebyen gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Christen Schmidt gravminne Gamlebyen gravlund.jpg|Gravminnet til Christen Schmidt og hans første kone, Petronelle Lemmich, på Gamlebyen gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
'''[[Christen Schmidt]]''' (født [[22. februar]] [[1727]] i [[Vinger prestegjeld|Vinger]], død [[6. oktober]] [[1804]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[Oslo bispedømme|biskop av Christiania]] fra 1773 til sin død. | <onlyinclude>'''[[Christen Schmidt]]''' (født [[22. februar]] [[1727]] i [[Vinger prestegjeld|Vinger]], død [[6. oktober]] [[1804]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[Oslo bispedømme|biskop av Christiania]] fra 1773 til sin død. | ||
</onlyinclude> | |||
Han var sønn av sokneprest [[Hans Jacob Schmidt]] og Alethe S. Lemmich. Selv ble han gift to ganger: 1) med Petronelle Lemmich (1734–1798) og 2) med Ingeborg Catharina Birkenbusch. Blant hans barn fra første ekteskap var [[eidsvollsmann]]en [[Frederik Schmidt]] (1771-1840) og datteren Alethe Schmidt (f. omkr. 1769). Totalt fikk han ifølge gravminnet syv barn i dette ekteskapet, hvorav tre levde da Petronelle døde i 1798. Ved [[folketellinga 1801]] var han bosatt i Christiania; adressa er bare oppgitt som bosted nr. 1 i [[Gamlebyen sokn|Opsloe sokn]], det vil si [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Dette må dreie seg om [[Oslo bispegård]], som ble revet i 1880-åra og erstatta av dagens bispegård. Hans datter Alethe var ugift og bodde hos ham. Ei ni år gammel datterdatter til hans bror, Petronelle Hertz, tilhørte også husstanden. Han hadde i 1801 ennå ikke gifta seg igjen, så han er ført som enkemann etter første ekteskap. | Han var sønn av sokneprest [[Hans Jacob Schmidt]] og Alethe S. Lemmich. Selv ble han gift to ganger: 1) med Petronelle Lemmich (1734–1798) og 2) med Ingeborg Catharina Birkenbusch. Blant hans barn fra første ekteskap var [[eidsvollsmann]]en [[Frederik Schmidt]] (1771-1840) og datteren Alethe Schmidt (f. omkr. 1769). Totalt fikk han ifølge gravminnet syv barn i dette ekteskapet, hvorav tre levde da Petronelle døde i 1798. Ved [[folketellinga 1801]] var han bosatt i Christiania; adressa er bare oppgitt som bosted nr. 1 i [[Gamlebyen sokn|Opsloe sokn]], det vil si [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Dette må dreie seg om [[Oslo bispegård]], som ble revet i 1880-åra og erstatta av dagens bispegård. Hans datter Alethe var ugift og bodde hos ham. Ei ni år gammel datterdatter til hans bror, Petronelle Hertz, tilhørte også husstanden. Han hadde i 1801 ennå ikke gifta seg igjen, så han er ført som enkemann etter første ekteskap. | ||
<onlyinclude> | |||
Etter å ha utdanna seg til teolog i [[København]] ble han slottsprest på Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under [[Johann Friedrich Struensee]] tid som ''de facto'' statsleder. Schmidt tok [[Christian VII]]s side og deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til biskop av Christiania. | Etter å ha utdanna seg til teolog i [[København]] ble han slottsprest på Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under [[Johann Friedrich Struensee]] tid som ''de facto'' statsleder. Schmidt tok [[Christian VII]]s side og deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til biskop av Christiania. | ||
I sin tid som biskop ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han ble også en ivrig motstander av [[haugianisme]]n. [[Hans Nielsen Hauge]] virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som biskop. | I sin tid som biskop ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han ble også en ivrig motstander av [[haugianisme]]n. [[Hans Nielsen Hauge]] virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som biskop.</onlyinclude> | ||
Biskop Schmidt ble gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]] den 15. oktober 1804. Hans grav er bevart. | Biskop Schmidt ble gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]] den 15. oktober 1804. Hans grav er bevart. | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
[[kategori:Fødsler i 1727]] | [[kategori:Fødsler i 1727]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1804]] | [[Kategori:Dødsfall i 1804]] | ||
{{F1}} | |||
Sideversjonen fra 18. jun. 2014 kl. 08:05
Christen Schmidt (født 22. februar 1727 i Vinger, død 6. oktober 1804 i Christiania) var biskop av Christiania fra 1773 til sin død.
Han var sønn av sokneprest Hans Jacob Schmidt og Alethe S. Lemmich. Selv ble han gift to ganger: 1) med Petronelle Lemmich (1734–1798) og 2) med Ingeborg Catharina Birkenbusch. Blant hans barn fra første ekteskap var eidsvollsmannen Frederik Schmidt (1771-1840) og datteren Alethe Schmidt (f. omkr. 1769). Totalt fikk han ifølge gravminnet syv barn i dette ekteskapet, hvorav tre levde da Petronelle døde i 1798. Ved folketellinga 1801 var han bosatt i Christiania; adressa er bare oppgitt som bosted nr. 1 i Opsloe sokn, det vil si Gamlebyen. Dette må dreie seg om Oslo bispegård, som ble revet i 1880-åra og erstatta av dagens bispegård. Hans datter Alethe var ugift og bodde hos ham. Ei ni år gammel datterdatter til hans bror, Petronelle Hertz, tilhørte også husstanden. Han hadde i 1801 ennå ikke gifta seg igjen, så han er ført som enkemann etter første ekteskap.
Etter å ha utdanna seg til teolog i København ble han slottsprest på Fredensborg. Dette plasserte ham midt i begivenhetenes sentrum under Johann Friedrich Struensee tid som de facto statsleder. Schmidt tok Christian VIIs side og deltok aktivt i sammensvergelsen som førte til at Struensee og Brandt ble avsatt i januar 1772 og henretta april samme år. Som belønning for sin rolle i hendelsene ble Schmidt utnevnt til biskop av Christiania.
I sin tid som biskop ble han kjent som en «tuktemester». Han krevde orden i rekkene, og nedsatte en rekke ganger prosteretter mot prestene i stiftet. Han ble også en ivrig motstander av haugianismen. Hans Nielsen Hauge virka som predikant i perioden 1796 til 1804, det vil si i Schmidts siste åtte år som biskop.
Biskop Schmidt ble gravlagt på Gamlebyen gravlund den 15. oktober 1804. Hans grav er bevart.
Kilder
- Christen Schmidt i folketelling 1801 for Oslo menighet fra Digitalarkivet
- Christen Schmidt i Ministerialbok for Oslo Hospital / Gamlebyen prestegjeld 1734-1818 fra Digitalarkivet. (Christen Schmidts gravferd 15. oktober 1804)
- Berggrav, Eivind: «Oslos bisperekke» i Oslo bispedømme 900 år, Universitetsforlaget 1974