Christian Holst (1809–1890): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Christian Holst (1811-90)''' ble ansatt som overintendant på [[Bygdøy Kongsgård]] i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte [[J. C. Hørby]] som forstmester i [[Kongeskogen]]. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i Oslo-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syren. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene.
'''[[Christian Holst (1809–1890)|Christian Holst]]''' (født 1809, død 1890) ble ansatt som overintendant på [[Bygdøy kongsgård]] i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte [[J. C. Hørby]] som forstmester i [[Kongeskogen]]. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i [[Oslo]]-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syrin. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene.


Christien Holst spilte en svært aktiv rolle i opprettelsen av [["Kong Oscar IIs Samlinger"]], forløperen for [[Norsk Folkemueum]].
Christian Holst spilte en svært aktiv rolle i opprettelsen av [[Kong Oscar IIs Samlinger]], forløperen for [[Norsk Folkemuseum]].
'''Jeg ser at jeg har begått en tabbe ved å skrive intendant foran navnet, men klarer ikke å få ordet vekk'''


==Kilde==
==Kilde==
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01053257005603|Christian Holst}}
{{DEFAULTSORT:HOLST; CHRISTIAN}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bygdøy]]
[[Kategori:Fødsler i 1809]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 22. feb. 2023 kl. 11:49

Christian Holst (født 1809, død 1890) ble ansatt som overintendant på Bygdøy kongsgård i 1847. Han revolusjonerte driften ved å legge om til mønsterbruk. Han ansatte J. C. Hørby som forstmester i Kongeskogen. Hørby anla en treplanteskole og plantet ut ca. 20 løvtresorter, som var viltvoksende i Oslo-området: bøk, alm, poppel, kirsebær, morell og kastanje, og omtrent like mange busksorter: morbær, hyll, sjasmin, og syrin. Han bidro til den artsrikdom som i dag kjennetegner Kongeskogen. Flere fagfolk ble ansatt, skogen forbedret, og gårdsdriften gikk fra minus til pluss. Den nye bestyreren forbedret gårdsdriften. I 1847 hadde gården seks hester og 10-12 kyr. Besetningen økte til elleve hester og 31 melkekyr i 1861. Det dyrkede arealet økte fra 450 til 714 mål. I 1870-årene hadde Kongsgården 50-60 melkekyr og åtte hester. I mange år var melk det viktigste salgsproduktet, og gården leverte direkte til familiene.

Christian Holst spilte en svært aktiv rolle i opprettelsen av Kong Oscar IIs Samlinger, forløperen for Norsk Folkemuseum.

Kilde

  • Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.


Eksterne lenker