Christian Sveen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kolbuing også)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Lensmann Christian Sveen.jpg|Christian Sveen|''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'' (skanna av [[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]])}}
{{thumb høyre|Lensmann Christian Sveen.jpg|Christian Sveen|''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'' (skanna av [[Bruker:Evy Valdresstuen|Evy Valdresstuen]])}}
'''[[Christian Sveen]]''' (født 3. november [[1898]] i [[Ådal]] i [[Buskerud]], død etter 1968) var lensmann i [[Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1937]]. Sveen var bosatt i [[Kolbu]].
'''[[Christian Sveen]]''' (født 3. november [[1898]] i [[Ådal]] i [[Buskerud]], død 29. juni 1980) var lensmann i [[Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1937]] til 1968, da han ble pensjonist. Sveen var bosatt i [[Kolbu]].


Han var sønn av Johannes og Dina Sveen. Faren, som opprinnelig kom fra [[Vardal]], forpakta garden Bergsund i Ådal, der han også hadde skysstasjon. Christian Sveen gikk på [[Otto Treiders handelsskole]], [[Politihøgskolen|Statens politiskole]] og tok et kurs i brannetterforskning.  
Han var sønn av Johannes og Dina Sveen. Faren, som opprinnelig kom fra [[Vardal]], forpakta garden Bergsund i Ådal, der han også hadde skysstasjon. Christian Sveen gikk på [[Otto Treiders handelsskole]], [[Politihøgskolen|Statens politiskole]] og tok et kurs i brannetterforskning.  
Linje 6: Linje 6:
I [[1919]] var han betjent hos lensmannen i Ådal, fra [[1920]] til [[1921]] betjent hos lensmannen i [[Hole]] og fra [[1921]] i samme stilling hos lensmannen i [[Vestre Toten]]. Da lensmannsstillingen ble ledig etter [[Aksel Mauritz Præstesæter|Aksel Præstesæter]]s død, ble Christian Sveen enstemmig innstilt av alle tre herredsstyrer ([[Kolbu]], [[Eina]] og [[Vestre Toten]]) som nummer 1, likeså av [[sorenskriver]], [[politimester]] og [[skattefogd]].
I [[1919]] var han betjent hos lensmannen i Ådal, fra [[1920]] til [[1921]] betjent hos lensmannen i [[Hole]] og fra [[1921]] i samme stilling hos lensmannen i [[Vestre Toten]]. Da lensmannsstillingen ble ledig etter [[Aksel Mauritz Præstesæter|Aksel Præstesæter]]s død, ble Christian Sveen enstemmig innstilt av alle tre herredsstyrer ([[Kolbu]], [[Eina]] og [[Vestre Toten]]) som nummer 1, likeså av [[sorenskriver]], [[politimester]] og [[skattefogd]].


Under [[andre verdenskrig]] ble Sveen medlem av [[Nasjonal Samling]]. Han utførte samtidig illegalt arbeid, noe som gjorde at landssviksaken mot han ble henlagt etter krigen. Medlemskapet førte allikevel til at [[Toten herredsrett]] i august 1947 fradømte han lensmannsstillinga for alltid. Da han i 1968 fylte 70 år, ble han allikevel titulert som «lensmann Christian Sveen» i ''[[Aftenposten]]''.
Under [[andre verdenskrig]] ble Sveen medlem av [[Nasjonal Samling]]. Han utførte samtidig illegalt arbeid, noe som gjorde at landssviksaken mot han ble henlagt etter krigen. Medlemskapet førte allikevel til at [[Toten herredsrett]] i august 1947 fradømte han lensmannsstillinga for alltid. Sveen anka dommen, og i mars 1950 bestemte lagmannsretten at han skulle få stillinga tilbake. Ifølge ''[[Aftenposten]]'' la retten vekt på at «det ser ut til å være et enstemmig ønske blant befolkningen i de tre bygder om å få Sveen tilbake som lensmann».


Han giftet seg 8. desember [[1928]] med [[Janna Rusten]] fra [[Øyer]]. De hadde tre barn.  
Han gifta seg 8. desember [[1928]] med [[Janna Rusten]] fra [[Øyer]]. De hadde barna Johs., Egil og Per.  


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*''Aftenposten'', 8. august 1947: «Lensmann Chr. Sveen fradømt sin stilling for alltid».
*''Aftenposten'', 8. august 1947: «Lensmann Chr. Sveen fradømt sin stilling for alltid».
*''Aftenposten'', 2. august 1968: «70 år i morgen: Lensmann Christian Sveen, Kolbu».
*''Aftenposten'', 4. mars 1950: «Lensmann Chr. Sveen enstemmig frikjent».
*''Aftenposten'', 1. juli 1980: Dødsannonse.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok]] II'', Oslo 1953, s. 376 og 377.
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok]] II'', Oslo 1953, s. 376 og 377.
*{{folketelling person|pf01037111001336|Christian Sveen|1900|Ådal herred}}.
*{{folketelling person|pf01037111001336|Christian Sveen|1900|Ådal herred}}.
Linje 18: Linje 19:


{{start boks}}
{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Aksel Mauritz Præstesæter]]|Hva=[[Lensmenn i Vestre Toten|Lensmann i Vestre Toten]]|Startår=[[1937]]|Sluttår=[[?]]|Etterfølger=[[?]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Aksel Mauritz Præstesæter]]|Hva=[[Lensmenn i Vestre Toten|Lensmann i Vestre Toten]]|Startår=[[1937]]|Sluttår=[[1968]]|Etterfølger=[[Einar Asbjørn Karlsen]]}}


{{DEFAULTSORT:Sveen, Christian}}
{{DEFAULTSORT:Sveen, Christian}}
Linje 24: Linje 25:
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Kolbu]]
[[Kategori:Kolbu]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]
[[Kategori:Ringerike kommune]]

Sideversjonen fra 17. feb. 2015 kl. 13:33

Mal:Thumb høyre Christian Sveen (født 3. november 1898 i Ådal i Buskerud, død 29. juni 1980) var lensmann i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1937 til 1968, da han ble pensjonist. Sveen var bosatt i Kolbu.

Han var sønn av Johannes og Dina Sveen. Faren, som opprinnelig kom fra Vardal, forpakta garden Bergsund i Ådal, der han også hadde skysstasjon. Christian Sveen gikk på Otto Treiders handelsskole, Statens politiskole og tok et kurs i brannetterforskning.

I 1919 var han betjent hos lensmannen i Ådal, fra 1920 til 1921 betjent hos lensmannen i Hole og fra 1921 i samme stilling hos lensmannen i Vestre Toten. Da lensmannsstillingen ble ledig etter Aksel Præstesæters død, ble Christian Sveen enstemmig innstilt av alle tre herredsstyrer (Kolbu, Eina og Vestre Toten) som nummer 1, likeså av sorenskriver, politimester og skattefogd.

Under andre verdenskrig ble Sveen medlem av Nasjonal Samling. Han utførte samtidig illegalt arbeid, noe som gjorde at landssviksaken mot han ble henlagt etter krigen. Medlemskapet førte allikevel til at Toten herredsrett i august 1947 fradømte han lensmannsstillinga for alltid. Sveen anka dommen, og i mars 1950 bestemte lagmannsretten at han skulle få stillinga tilbake. Ifølge Aftenposten la retten vekt på at «det ser ut til å være et enstemmig ønske blant befolkningen i de tre bygder om å få Sveen tilbake som lensmann».

Han gifta seg 8. desember 1928 med Janna Rusten fra Øyer. De hadde barna Johs., Egil og Per.

Kjelder og litteratur


Forgjenger:
 Aksel Mauritz Præstesæter  		Lensmann i Vestre Toten
 Etterfølger:
 Einar Asbjørn Karlsen 
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Sveen&oldid=653246»