Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 149
redigeringer
Christian VI: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
monogram
mIngen redigeringsforklaring |
(monogram) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = [[Frederik V]] (1723)<br/>Louise (1724)<br/>Louise (1726) | | barn = [[Frederik V]] (1723)<br/>Louise (1724)<br/>Louise (1726) | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Kronene i Håvet Kongsberg detalj 2019.jpg|Monogrammet til Christian VI, sammen med sin kone Sophie Magdalens monogram, på bergveggen [[Kronene i Håvet]] i [[Kongsberg]], fra deres besøk der i 1733.|Stig Rune Pedersen (2019}} | |||
'''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet. | '''[[Christian VI]]''' (født [[30. november]] [[1699]] på Københavns slott, død [[6. august]] [[1746]] på Hirschholm slott) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1730]] til sin død. Han var andre sønn av [[Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow]]; den førstefødte Christian døde tidlig. Som konge framsto han som svak, men med innføring av tvungen [[konfirmasjon]] og offentlig skolevesen i Norge fikk han en enorm betydning for den videre utviklinga i landet. | ||
I [[1721]] giftet han seg med [[Sophie Magdalene|Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach]]. De fikk tre barn, [[Frederik V]] og to døtre som begge fikk navnet Louise da den første døde tidlig. | I [[1721]] giftet han seg med [[Sophie Magdalene|Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach]]. De fikk tre barn, [[Frederik V]] og to døtre som begge fikk navnet Louise da den første døde tidlig. | ||
Han hadde svak helse, og var liten og tynn. Det ble også bemerket i samtiden at stemmen var pipende og usikker, og at han var keitet og sjenert. I motsetning til sin far hadde han fått en god utdanning, og han hadde også fått overført farens pliktfølelses overfor kongegjerningen. Lærerne var tyske, så han snakket og skrev tysk til daglig. Forholdet til faren ble dårlig på grunn av hans [[morganatisk ekteskap|ekteskap til venstre hånd]] med [[Anna Sophie Reventlow]], som ble inngått i [[1712]]. Dronning Louise ble en bifigur i sitt eget ekteskap og hjem, og kronprinsen ble forbitret over denne behandlinga av mora. | Han hadde svak helse, og var liten og tynn. Det ble også bemerket i samtiden at stemmen var pipende og usikker, og at han var keitet og sjenert. I motsetning til sin far hadde han fått en god utdanning, og han hadde også fått overført farens pliktfølelses overfor kongegjerningen. Lærerne var tyske, så han snakket og skrev tysk til daglig. Forholdet til faren ble dårlig på grunn av hans [[morganatisk ekteskap|ekteskap til venstre hånd]] med [[Anna Sophie Reventlow]], som ble inngått i [[1712]]. Dronning Louise ble en bifigur i sitt eget ekteskap og hjem, og kronprinsen ble forbitret over denne behandlinga av mora. | ||
Hans rådgivere i ungdomsåra var [[pietisme|pietistisk]] anlagt, og det var også dronning Sophie Magdalene. Frederik den store av Prøyssens søster kalte det danske hoffet et kloster der man ikke annet kunne gjøre enn å be og kjede seg. På et punkt var kongen ikke pietistisk: Han var villig til å presse statskassen til det ytterste for å kunne bo i et vakkert slott. Det gamle Københavns slott ble revet, og Christiansborg ble oppført i stedet. Kongeparet flyttet inn i det svært luksuriøse slottet i [[1740]], og fortsatte der å leve sine liv i pietismens ånd. | Hans rådgivere i ungdomsåra var [[pietisme|pietistisk]] anlagt, og det var også dronning Sophie Magdalene. Frederik den store av Prøyssens søster kalte det danske hoffet et kloster der man ikke annet kunne gjøre enn å be og kjede seg. På et punkt var kongen ikke pietistisk: Han var villig til å presse statskassen til det ytterste for å kunne bo i et vakkert slott. Det gamle Københavns slott ble revet, og Christiansborg ble oppført i stedet. Kongeparet flyttet inn i det svært luksuriøse slottet i [[1740]], og fortsatte der å leve sine liv i pietismens ånd. | ||
I [[ | I [[1733]] foretok Christian en stor [[Christian VIs Norgesreise 1733|Norgesreise]]. Kongen, dronningen og et følge på omkring 200 personer reiste rundt i Sør- og Midt-Norge slik faren hadde gjort i [[1704]]. | ||
Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik | Da Christian tok over etter farens død i 1730 fjernet han straks flere sentrale personer fra Frederik IVs krets av rådgivere. Bakgrunnen til dette var primært deres rolle i behandlinga av moren etter at kongen gifta seg med Anna Sophie Reventlow. Han var flinkere til å delegere enn faren hadde vært, men tok også personlig del i styret. I saker som dreide seg om religion tok han alltid kontrollen selv. Hans forordning om helligdagsfreden fra [[1735]] var preget av pietisme. Denne ble stående i Norge, med enkelte endringer, helt til [[1965]]. I [[1736]] innførte han tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. For å kunne bli konfirmert måtte man ha gått til undervisning i kristendomskunnskap, og med dette var i realiteten den første tvungne skolegang innført i riket. Det ble klart at det trengtes et større apparat rundt dette, og i [[1739]] og [[1741]] kom forordninger som innførte [[allmueskole]]n. Plikten til å drive skole ble lagt på bøndene, og i Norge ble det mange steder [[omgangsskole]]r slik at man slapp kostnaden med å bygge skolehus. Kristendomskunnskap var i utgangspunktet eneste fag, men for å tilegne seg den måtte barna lære å lese. Danmark-Norge ser ut til ha fått en svært lav grad av analfabetisme i løpet av 1700-tallet, selv om skolegangen var snever og mangelfull. | ||
I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]]. | I [[1741]] ble det på kongens tilskyndelse vedtatt en fattiglov for [[Akershus stift]], og senere kom slike også i andre stift. Bakgrunnen var at kongen under reisa i Norge i 1723 hadde sett mange tiggere. Man skilte i loven mellom «verdig trengende» og «uverdig trengende», det vil si henholdsvis de som uforskyldt var fattige og de arbeidsskye. Grensene mellom disse gruppene ble trukket etter helt andre linjer enn i dag, men det var like fullt et første skritt mot å gjøre noe med fattigdomsproblemene. For de verdig trengende ble det innvilget støtte fra [[fattigkasse]] eller innkvartering på en gård. De uverdig trengende kunne bli plassert i [[tukthus]]. Fattigkassen ble et viktig skritt mot dagens sosialstønad. Bruken av tukthus for løsgjengere og arbeidsskye vedvarte med noen endringer helt til [[1970]], da [[tvangsarbeidhus]]ene ble oppløst i og med fjerninga av [[løsgjengerloven]]. | ||
| Linje 43: | Linje 44: | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_6/utdypning Christian 6] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Christian_6/utdypning Christian 6] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
{{DEFAULTSORT:Christian 06}} | |||
[[kategori:Norges monarker]] | [[kategori:Norges monarker]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Danmarks monarker]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Danmark]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1699]] | [[Kategori:Fødsler i 1699]] | ||
[[kategori:Dødsfall i 1746]] | [[kategori:Dødsfall i 1746]] | ||