Christian VII: Forskjell mellom sideversjoner
m (fiks) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| fødselsted = [[København]] | | fødselsted = [[København]] | ||
| bortgang = [[13. mars]] [[1808]] | | bortgang = [[13. mars]] [[1808]] | ||
| dødssted = | | dødssted = [[Rendsburg]] | ||
| foreldre = [[Frederik V]] og [[Louise av Storbritannia]] | | foreldre = [[Frederik V]] og [[Louise av Storbritannia]] | ||
| ektefelle = [[Caroline Mathilde]] | | ektefelle = [[Caroline Mathilde]] | ||
| barn = [[Frederik VI|Frederik]]<br />Louise Augusta | | barn = [[Frederik VI|Frederik]]<br />Louise Augusta | ||
}} | }} | ||
'''Christian VII''' (født [[1749]], død [[13. mars]] [[1808]]) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1766]] til | {{thumb|Christian VII sarkofag Roskilde.jpg|Christian VIIs sarkofag i Roskilde domkirke.|Stig Rune Pedersen (2023)}} | ||
'''[[Christian VII]]''' (født [[1749]], død [[13. mars]] [[1808]]) var konge av [[Danmark-Norge]] fra [[1766]] til sin død. Han var av [[Huset Oldenborg|den oldenborgske slekt]], sønn av [[Frederik V]] og [[Louise av Storbritannia]]. | |||
Christian var det fjerde barnet til Frederik V og hans første hustru. Deres første barn var en sønn, som også het Christian. Han døde bare to år gammel. Deretter fikk de to døtre, og da Christian ble født tre år inn i Frederiks regjeringstid ble han dermed tronarving. | Christian var det fjerde barnet til Frederik V og hans første hustru. Deres første barn var en sønn, som også het Christian. Han døde bare to år gammel. Deretter fikk de to døtre, og da Christian ble født tre år inn i Frederiks regjeringstid ble han dermed tronarving. | ||
Han | Han kom på tronen den [[14. januar]] 1766, og giftet seg [[8. november]] samme år med [[Caroline Mathilde]], som var søster av Georg III av Storbritannia. De fikk bare ett barn sammen, [[Frederik VI|Frederik]], som ble født [[28. januar]] [[1768]]. | ||
Det viste seg tidlig av Christian led av mentale helseproblemer, antagelig schizofreni. Han var ikke i stand til å fungere som monark. I stedet for å styre landet drev han rundt på vertshus og bordeller i København, ofte sammen med den prostituerte Anna Cathrine Benthagen, også kjent som Støvlett-Cathrine. Han likte å slåss, og det var i perioder sammenstøt mellom kongens og hans svirebrødre og byens vektere. [[Geheimerådet]] måtte | Det viste seg tidlig av Christian led av mentale helseproblemer, antagelig schizofreni. Han var ikke i stand til å fungere som monark. I stedet for å styre landet drev han rundt på vertshus og bordeller i København, ofte sammen med den prostituerte Anna Cathrine Benthagen, også kjent som Støvlett-Cathrine. Han likte å slåss, og det var i perioder sammenstøt mellom kongens og hans svirebrødre og byens vektere. [[Geheimerådet]] måtte etter hvert gripe inn, og fikk Støvlett-Cathrine deportert til Holstein. | ||
Under Frederik V hadde geheimerådet tatt over styringen av landet; også Christians far var glad i kvinner, og han hadde et alkoholproblem som gjorde ham ute av stand til å styre. Denne tilstanden fortsatte under Christian, som lot ministrene styre. I navn var Danmark-Norge et [[enevelde]], men i realiteten hadde riket blitt en embetsmannsstat. | Under Frederik V hadde geheimerådet tatt over styringen av landet; også Christians far var glad i kvinner, og han hadde et alkoholproblem som gjorde ham ute av stand til å styre. Denne tilstanden fortsatte under Christian, som lot ministrene styre. I navn var Danmark-Norge et [[enevelde]], men i realiteten hadde riket blitt en embetsmannsstat. | ||
Under en utenlandsreise i [[1768]] traff han legen [[Johann Friedrich Struensee]], som han hyret som reiselege. Struensee vant kongens tillit og ble med til Danmark, og ved hjemkomsten utnevnte kongen ham til livlege ved hoffet. Samme høst vant han også dronningens tillit. Det brøt ut en [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]] i København, og Struensee hadde opplevde dette tidligere som stadsfysikus i Altona. Han sørget for variolisering, en tidlig form for vaksinering, av kongeparets sykelige sønn Frederik, og sikret seg dermed også dronningens gunst. I [[1700]] ble han dronningens kabinettsekretær og kongens foreleser. Han endte sitt virke som lege, og gikk inn i politikken. Han kom også nærmere dronningen. Hun var på det tidspunkt nitten år gammel, og ble forsømt av sin mann. Struensee ble hennes elsker, og det er med all sannsynlighet han som var far til dronningens andre barn, Louise Augusta som ble født [[7. juli]] [[1771]]. Han utnyttet forholdet til dronningen og kongens mentale sykdom til å sikre seg stadig mer makt, og klarte langt på vei å sette geheimerådet på sidelinja. | Under en utenlandsreise i [[1768]] traff han legen [[Johann Friedrich Struensee]], som han hyret som reiselege. Struensee vant kongens tillit og ble med til Danmark, og ved hjemkomsten utnevnte kongen ham til livlege ved hoffet. Samme høst vant han også dronningens tillit. Det brøt ut en [[kopper (sykdom)|koppeepidemi]] i København, og Struensee hadde opplevde dette tidligere som [[stadsfysikus]] i [[Altona]]. Han sørget for variolisering, en tidlig form for vaksinering, av kongeparets sykelige sønn Frederik, og sikret seg dermed også dronningens gunst. I [[1700]] ble han dronningens kabinettsekretær og kongens foreleser. Han endte sitt virke som lege, og gikk inn i politikken. Han kom også nærmere dronningen. Hun var på det tidspunkt nitten år gammel, og ble forsømt av sin mann. Struensee ble hennes elsker, og det er med all sannsynlighet han som var far til dronningens andre barn, Louise Augusta som ble født [[7. juli]] [[1771]]. Han utnyttet forholdet til dronningen og kongens mentale sykdom til å sikre seg stadig mer makt, og klarte langt på vei å sette geheimerådet på sidelinja. | ||
Struensee gikk | Struensee gikk etter hvert for langt. [[12. januar]] [[1772]] samlet en gruppe offiserer, embetsmenn og andre seg for å fjerne ham. Enkedronning [[Juliane Marie]] og hennes sønn [[Frederik (arveprins)|Frederik]] var blant dem. På natten den [[17. januar]] ble Struensee og Enevold Brandt arrestert på enkedronningens ordre. Struensee ble anklaget for maktmisbruk og for sitt forhold med dronningen, mens Brandt ble anklaget for å ha prylt kongen ved flere anledninger. De ble begge dømt til døden. Kongen skrev under dødsdommene, muligens etter å ha blitt innbilt at Struensee hadde planer om å myrde ham. Begge ble henrettet på København den [[28. april]] [[1772]]. | ||
Dronningen tilsto forholdet til Struensee. Ekteskapet ble annullert, og hun ble etter avtale med Georg III deportert til Hannover. Hun døde der i [[1775]], bare 23 år gammel. | Dronningen tilsto forholdet til Struensee. Ekteskapet ble annullert, og hun ble etter avtale med Georg III deportert til Hannover. Hun døde der i [[1775]], bare 23 år gammel. | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{Thumb| Christian VII monogram 1802 Fredriksten.JPG|Christian VIIs monogram, [[Fredriksten festning]], Halden.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
* {{WP-artikkel|http://da.wikipedia.org/wiki/Christian_7.|Christian 7.}} | * {{WP-artikkel|http://da.wikipedia.org/wiki/Christian_7.|Christian 7.}} | ||
{{DEFAULTSORT:Christian 07}} | {{DEFAULTSORT:Christian 07}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Norges monarker]] | [[Kategori:Norges monarker]] | ||
[[ | [[Kategori:Danmark-Norge]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1749]] | [[Kategori:Fødsler i 1749]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1808]] | [[Kategori:Dødsfall i 1808]] | ||
Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
| Christian VII | |
|---|---|
| |
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Danmark-Norge |
| Regjeringstid: | 1766–1808 |
| Valgspråk: | Fædrelandets kærlighed min berømmelse |
| Fødselsdato: | 1749 |
| Fødested: | København |
| Bortgang: | 13. mars 1808 |
| Dødssted: | Rendsburg |
| Foreldre: | Frederik V og Louise av Storbritannia |
| Ektefelle(r): | Caroline Mathilde |
| Barn: | Frederik Louise Augusta |
Christian VII (født 1749, død 13. mars 1808) var konge av Danmark-Norge fra 1766 til sin død. Han var av den oldenborgske slekt, sønn av Frederik V og Louise av Storbritannia.
Christian var det fjerde barnet til Frederik V og hans første hustru. Deres første barn var en sønn, som også het Christian. Han døde bare to år gammel. Deretter fikk de to døtre, og da Christian ble født tre år inn i Frederiks regjeringstid ble han dermed tronarving.
Han kom på tronen den 14. januar 1766, og giftet seg 8. november samme år med Caroline Mathilde, som var søster av Georg III av Storbritannia. De fikk bare ett barn sammen, Frederik, som ble født 28. januar 1768.
Det viste seg tidlig av Christian led av mentale helseproblemer, antagelig schizofreni. Han var ikke i stand til å fungere som monark. I stedet for å styre landet drev han rundt på vertshus og bordeller i København, ofte sammen med den prostituerte Anna Cathrine Benthagen, også kjent som Støvlett-Cathrine. Han likte å slåss, og det var i perioder sammenstøt mellom kongens og hans svirebrødre og byens vektere. Geheimerådet måtte etter hvert gripe inn, og fikk Støvlett-Cathrine deportert til Holstein.
Under Frederik V hadde geheimerådet tatt over styringen av landet; også Christians far var glad i kvinner, og han hadde et alkoholproblem som gjorde ham ute av stand til å styre. Denne tilstanden fortsatte under Christian, som lot ministrene styre. I navn var Danmark-Norge et enevelde, men i realiteten hadde riket blitt en embetsmannsstat.
Under en utenlandsreise i 1768 traff han legen Johann Friedrich Struensee, som han hyret som reiselege. Struensee vant kongens tillit og ble med til Danmark, og ved hjemkomsten utnevnte kongen ham til livlege ved hoffet. Samme høst vant han også dronningens tillit. Det brøt ut en koppeepidemi i København, og Struensee hadde opplevde dette tidligere som stadsfysikus i Altona. Han sørget for variolisering, en tidlig form for vaksinering, av kongeparets sykelige sønn Frederik, og sikret seg dermed også dronningens gunst. I 1700 ble han dronningens kabinettsekretær og kongens foreleser. Han endte sitt virke som lege, og gikk inn i politikken. Han kom også nærmere dronningen. Hun var på det tidspunkt nitten år gammel, og ble forsømt av sin mann. Struensee ble hennes elsker, og det er med all sannsynlighet han som var far til dronningens andre barn, Louise Augusta som ble født 7. juli 1771. Han utnyttet forholdet til dronningen og kongens mentale sykdom til å sikre seg stadig mer makt, og klarte langt på vei å sette geheimerådet på sidelinja.
Struensee gikk etter hvert for langt. 12. januar 1772 samlet en gruppe offiserer, embetsmenn og andre seg for å fjerne ham. Enkedronning Juliane Marie og hennes sønn Frederik var blant dem. På natten den 17. januar ble Struensee og Enevold Brandt arrestert på enkedronningens ordre. Struensee ble anklaget for maktmisbruk og for sitt forhold med dronningen, mens Brandt ble anklaget for å ha prylt kongen ved flere anledninger. De ble begge dømt til døden. Kongen skrev under dødsdommene, muligens etter å ha blitt innbilt at Struensee hadde planer om å myrde ham. Begge ble henrettet på København den 28. april 1772.
Dronningen tilsto forholdet til Struensee. Ekteskapet ble annullert, og hun ble etter avtale med Georg III deportert til Hannover. Hun døde der i 1775, bare 23 år gammel.
Ette Struensees fall fikk geheimerådet tilbake sin makt, og både enkedronningen og arveprins Frederik fikk plass i rådet. En av hovedmennene bal Struensees fall, Ove Høegh-Guldberg, ble rådets faktiske leder. Praktisk talt alle reformer Struensee hadde gjennomført ble reversert. Denne tilstanden varte til 1784, da kronprins Frederik tok makten i et palasskupp og fjernet Høegh-Guldberg. Christian VII ble ikke avsatt, men var resten av sitt liv en marionettekonge som ble styrt av Frederik og rådet.
Kongen døde 13. mars 1808 etter å ha fått et hjerneslag. Han ble stedt til hvile i Roskilde Domkirke. Sønnen Frederik VI fulgte ham på tronen.
Litteratur
