Christiansfjeld festning: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Christiansfjeld festning]]''' var en [[festning]] i [[Elverum kommune]]. Dagens kommunesenter, [[Leiret]], vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet '''Hammersberg skanse''' i | <onlyinclude>{{Thumb|Christiansfjeld festning 001.jpg|Motiv fra Christiansfjeld festning.|Ukjent (Normanns kunstforlag)}} | ||
'''[[Christiansfjeld festning]]''' var en [[festning]] i [[Elverum kommune]]. Dagens kommunesenter, [[Leiret]], vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av [[Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg]] under navnet '''Hammersberg skanse''' i 1683. Da [[Christian V]] besøkte stedet den 14. juni 1685 fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.<ref> Mørkhagen Ola: ''«Christiansfjeld» skal festningen hete'' [https://www.ostlendingen.no/elverum/christiansfjeld-skal-festningen-hete/s/2-2.2757-1.4021873 Omtale i Østlendingen 24/11-2009]</ref></onlyinclude> | |||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
<onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på | <onlyinclude>Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende [[Elverum gamle hovedkirke|Elverum hovedkirke]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
==Grunnleggelse og utvidelse== | ==Grunnleggelse og utvidelse== | ||
Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Terningen skanse|Elverum skanse]] og [[ | Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av [[Glomma]]. På den andre siden av elven la han [[Terningen skanse|Elverum skanse]] og [[Grindal skanse]]. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå [[Hedemarken]]. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et [[palisade]]verk. | ||
Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I | Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I 1709 ble anlegget ytterligere utvidet med en [[ringmur]] og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt. | ||
I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret. | I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret. | ||
| Linje 15: | Linje 18: | ||
==Nedleggelse og nyopprettelse== | ==Nedleggelse og nyopprettelse== | ||
Christianfjeld og [[Basmo festning|Basmo]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon av | Christianfjeld og [[Basmo festning|Basmo]] ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 13. juli 1742. Festningen ble demontert, og brukbare deler og hele bygninger ble solgt på auksjon i 1745. | ||
I | I 1811 var situasjonen en annen, og det ble bestemt at festningen skulle settes i stand med en garnison på tretti menige, tre korporaler og en premierløytnant. Frem mot 1814 ble Christianfjeld og skansene i området satt i stand. Etter at [[Kielfreden]] ble inngått i januar 1814 ble det svært hektisk aktivitet med opprustningsarbeidet. Under [[krigen mot Sverige 1814]] ble seks kompanier fra [[Søndenfjeldske Dragonregiment]], 420 mann, sendt som forsterkning til garnisonen. Festningen kom aldri i kamp. | ||
Den | Den 17. desember 1814 besluttet kongen at festningen skulle legges ned. Kanonene ble flyttet til [[Kongsvinger festning]], og den 25. mars 1815 forlot de siste soldatene anlegget. | ||
==Etter nedleggelsen== | ==Etter nedleggelsen== | ||
| Linje 25: | Linje 28: | ||
Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale. | Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale. | ||
Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai | Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]] ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai 1840 inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, [[Hans Øvergaard]], omkom. | ||
I | I 1930-årene ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet. | ||
I | I 1964 ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet. | ||
==Kommandanter== | ==Kommandanter== | ||
| Linje 37: | Linje 40: | ||
!Kommandant | !Kommandant | ||
|- | |- | ||
| | |1684–1688 | ||
|[[Jonas Budde]] | |[[Jonas Budde]] | ||
|- | |- | ||
| | |1688–1694 | ||
|[[Bernt Kretz]] | |[[Bernt Kretz]] | ||
|- | |- | ||
| | |1695–1710 | ||
|[[Jens Flor]] | |[[Jens Flor]] | ||
|- | |- | ||
| | |1710–1716 | ||
|[[Wilhem Ernst Levin von Treiden]] | |[[Wilhem Ernst Levin von Treiden]] | ||
|- | |- | ||
| | |1717–1718 | ||
|[[Anders Nielsen Wiborg|Anders Nilsen Wiborg]] | |[[Anders Nielsen Wiborg|Anders Nilsen Wiborg]] | ||
|- | |- | ||
| | |1719–1720 | ||
|[[Conrad Kaufmann]] | |[[Conrad Kaufmann]] | ||
|- | |- | ||
| | |1720–1727 | ||
|[[Joachim Frederik von Gelhorn]] | |[[Joachim Frederik von Gelhorn]] | ||
|- | |- | ||
| | |1727–1729 | ||
|[[Jens Aamodt]] | |[[Jens Aamodt]] | ||
|- | |- | ||
| | |1729–1742 | ||
|[[Hans Parelius]] | |[[Hans Parelius]] | ||
|- | |- | ||
| Linje 71: | Linje 74: | ||
Det står tre [[bauta]]er på festningsområdet: | Det står tre [[bauta]]er på festningsområdet: | ||
* Til minne om ordfører [[Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke | * Til minne om ordfører [[Hans Øvergaard]], som omkom der i en ulykke 17. mai 1840. | ||
* Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]]. | * Til minne om de falne i [[den dansk-svenske krigen 1808–1809]]. | ||
* Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]]. | * Til minne om de falne i [[andre verdenskrig]]. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 84: | Linje 90: | ||
[[Kategori:Leiret]] | [[Kategori:Leiret]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1683]] | [[Kategori:Etableringer i 1683]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:24
Christiansfjeld festning var en festning i Elverum kommune. Dagens kommunesenter, Leiret, vokste frem rundt festningen, og det finnes fortsatt spor etter den i et parkområde. Festningen ble anlagt av Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg under navnet Hammersberg skanse i 1683. Da Christian V besøkte stedet den 14. juni 1685 fikk den navnet Christiansfjeld etter ham, og ble oppgradert fra skanse til festning.[1]
Bakgrunn
Under flere av krigene mellom Norge og Sverige på 1500- og 1600-tallet hadde svenske styrker marsjert gjennom Elverum. Dette skjedde blant annet i 1567, da Hamar domkirke ble ødelagt. Det ble derfor besluttet å opprette flere skanser i Elverumsområdet, blant dem Hammersberg skanse omkring en halv kilometer nordøst for daværende Elverum hovedkirke.
Grunnleggelse og utvidelse
Wedel Jarlsberg valgte en høyde på østsiden av Glomma. På den andre siden av elven la han Elverum skanse og Grindal skanse. Utenfor skansen ble et område tilsvarende batterienes skuddfelt ryddet. Dette ville sikre krysningsstedet, slik at det ble vanskeligere å nå Hedemarken. Den opprinnelige skansen bestod av noe små murer og et palisadeverk.
Etter kongens besøk to år etter grunnleggelsen ble festningen utvidet og forbedret. I 1709 ble anlegget ytterligere utvidet med en ringmur og et kanontårn som skulle gi et større skuddfelt.
I området som ble ryddet ble det gitt tillatelse til å reise boliger for soldater og underoffiserer. Dette området ble kalt Øverleiret, og utviklet seg til og gav navn til dagens Leiret.
Nedleggelse og nyopprettelse
Christianfjeld og Basmo ble nedlagt ved kongelig resolusjon av 13. juli 1742. Festningen ble demontert, og brukbare deler og hele bygninger ble solgt på auksjon i 1745.
I 1811 var situasjonen en annen, og det ble bestemt at festningen skulle settes i stand med en garnison på tretti menige, tre korporaler og en premierløytnant. Frem mot 1814 ble Christianfjeld og skansene i området satt i stand. Etter at Kielfreden ble inngått i januar 1814 ble det svært hektisk aktivitet med opprustningsarbeidet. Under krigen mot Sverige 1814 ble seks kompanier fra Søndenfjeldske Dragonregiment, 420 mann, sendt som forsterkning til garnisonen. Festningen kom aldri i kamp.
Den 17. desember 1814 besluttet kongen at festningen skulle legges ned. Kanonene ble flyttet til Kongsvinger festning, og den 25. mars 1815 forlot de siste soldatene anlegget.
Etter nedleggelsen
Etter nedleggelsen i 1814–1815 solgte man igjen bygninger og materialer. Etter hvert ble også murene revet, og steinen ble brukt som bygningsmateriale.
Allerede få år etter nedleggelsen begynte man å bruke festningsområdet som et rekreasjonsområdet. Da det ble vanlig å markere 17. mai ble dette lagt til Christianfjeld. Under salutteringen den 17. mai 1840 inntraff en ulykke der Elverums første ordfører, Hans Øvergaard, omkom.
I 1930-årene ble det satt igang restaurering av området. Det ble regulert som en park, og de forskjellige delene av festningen ble markert. Kommuneingeniør Dahl ledet dette arbeidet.
I 1964 ble et kommunalt vanntårn reist på det høyeste punktet. I den forbindelse måtte man rive restene av kanontårnet.
Kommandanter
| År | Kommandant |
|---|---|
| 1684–1688 | Jonas Budde |
| 1688–1694 | Bernt Kretz |
| 1695–1710 | Jens Flor |
| 1710–1716 | Wilhem Ernst Levin von Treiden |
| 1717–1718 | Anders Nilsen Wiborg |
| 1719–1720 | Conrad Kaufmann |
| 1720–1727 | Joachim Frederik von Gelhorn |
| 1727–1729 | Jens Aamodt |
| 1729–1742 | Hans Parelius |
Etter nyopprettelsen i 1811 var det ingen festningskommandant. Christiansfjeld fungerte i denne perioden som en skanse der kommandanten for styrkene som bemannet den også hadde kommando over skansen.
Minnesmerker
Det står tre bautaer på festningsområdet:
- Til minne om ordfører Hans Øvergaard, som omkom der i en ulykke 17. mai 1840.
- Til minne om de falne i den dansk-svenske krigen 1808–1809.
- Til minne om de falne i andre verdenskrig.
Referanser
- ↑ Mørkhagen Ola: «Christiansfjeld» skal festningen hete Omtale i Østlendingen 24/11-2009
Litteratur
- Trond Bækkevolds side om festningen
- «Christianfjeld festning» på no.wikipedia.org